Barneekteskap øker dramatisk blant flyktningene i Syrias naboland. Hvordan vi håndterer utfordringene med de såkalte «barnebrudene» som kommer som asylsøkere til Norge, sender viktige signaler både til minoritetsmiljøene i Norge og tilbake til opprinnelseslandene.

«Aksept» undergraver arbeidet

I Norge er vi så heldige å ha et lovverk mot barneekteskap og et godt utbygd hjelpeapparat til å ivareta de utsatte. I debatten om barneekteskap må vi løfte blikket utover Norges grenser. Utydelighet og en tilsynelatende «aksept» undergraver arbeidet som gjøres internasjonalt og i opprinnelseslandene for å bekjempe vold og overgrep mot kvinner og barn. Samtidig kan det føre til en negativ dynamikk mellom flyktninger vi mottar nå og innvandrere fra de samme områdene som har vært i Norge en stund. Tydelighet er ikke det samme som stigmatisering av utsatte.

Barneekteskap kan ikke forklares ene og alene med henvisning til kultur. I Syrias naboland tvinger fattigdom og manglende fremtidsutsikter flyktninger til å gifte bort sine døtre tidligere enn de ville gjort under normale omstendigheter. En syrisk jente på 14 år sa det slik: «Jeg har ingen planer, jeg vet hva som venter meg».

Ifølge en UNICEF-rapport fra Syria i 2011 var 13 prosent av kvinnene mellom 20 og 25 år gift før fylte 18 år. I en undersøkelse fra Jordan fremkommer det at andelen registrerte syriske ekteskap som involverte en mindreårig i 2014 hadde økt til 32 prosent.

En munn mindre å mette

Levekårene blir stadig dårligere. Mange barn står uten skoletilbud og de mest sårbare familiene holder seg i live på utbetalinger fra hjelpeorganisasjoner. Å gifte bort en datter betyr «en munn mindre å mette». Samtidig er en vanlig forklaring familiene gir at det å få døtrene gift, beskytter dem mot seksuelle overgrep.

Men som en kvinneaktivist i Jordan sier: «Tidlig ekteskap bidrar ikke til beskyttelse. Det gjør tvert imot kvinner mer utsatt både for vold i nære relasjoner og helseskader».

Viktig kampsak

I Syria er lovlig ekteskapsalder 18 år for gutter og 17 år for jenter. En dommer kan likevel godkjenne ekteskap ned til 13 år for jenter og 15 år for gutter. Tilsvarende hull i loven finnes også i nabolandene. Mange av barneekteskapene blir dessuten aldri registrert, men paret betraktes som gift kulturelt sett.

Arbeidet mot barneekteskap har stått høyt på agendaen til kvinnerettighetsforkjempere i regionen i årevis. Nå arbeider de i motvind. Det gjør også mange syriske flyktningfamilier. Som en kvinne uttrykte det: «Jeg var selv 15 år da jeg ble giftet bort. Jeg vil ikke at min datter skal giftes bort nå. Jeg ønsker at hun kan få begynne på skolen igjen.» Spørsmålet er hvor lenge denne moren og mange med henne klarer å stå imot presset.

Vårt ansvar er i alle fall å vise størst mulig tydelighet i dette spørsmålet, både nasjonalt og internasjonalt. Det dreier seg om en grunnleggende menneskerettighet.

Publisert i Aftenposten 9. april 2016.