Hele høringen finner du på siden til Justis- og beredskapsdepartementet.

Med bakgrunn i vårt samfunnsoppdrag og mandat som fagdirektorat og gjennomføringsorgan for integreringspolitikken, vil vi i dette hørinsgssvaret hovedsakelig løfte fram implikasjoner de foreslåtte endringene kan ha for integreringen av flyktninger med innvilget midlertidig eller permanent opphold i Norge. Med referanse til intensjoner i Integreringsavtalen av 16. desember 2015 (Et felles løft for integrering – tiltak for å møte flyktningkrisen del II og III), er vårt fokus på innstramningenes konsekvenser for flyktninger med lovlig opphold sine «muligheter til raskt å komme i gang med opplæring, utdanning og arbeid slik at de kan bli deltakere og bidragsytere i det norske samfunnet».

Parallelt med forslagene om endring av utlendingslovgivningen, arbeider regjeringen med en melding til Stortinget om integrering. IMDi vil understreke betydningen av å se innstramningsforslagene i sammenheng med nye føringer for god integreringspolitikk for nyankomne innvandrere.

Det er avgjørende for en god og effektiv integreringspolitikk at det er tydelig klargjort hvilke grupper som skal omfattes av hvilke integreringstiltak og hvilke grupper som ikke omfattes. Flere av forslagenes innvirkning på introduksjonsloven og bosetting av flyktninger i kommuner er lite tematisert og konkretisert. IMDi vil i høringsnotatet bidra til å konkretisere og påpeke behov for mer utredning. Høringsnotatet kunne ha omtalt hvilke følger forslagene kan få for kommunene som har hovedansvaret for bosetting og integrering av flyktninger. Kommunene kunne med fordel ha vært høringsinstanser, i tillegg til KS.

Det er et samspill mellom innvandringsregulerende tiltak, mottaks- og bosettingsstrukturen og integreringspolitikkens virkemiddelapparat. Vi vil vektlegge kompleksitet og utdype nyanser der innstramningsforslagene møter integreringspolitikken og påvirker myndigheter, lokalsamfunn, frivilligheten og arbeidslivets ”kapasitet og mulighet til å få på plass en tilfredsstillende integrering”, jf integreringsavtalen.

Innvandringsfeltet møter integreringsfeltet

Sammenlignet med andre land har Norge oppnådd gode resultater etter sentrale og anerkjente indikatorer for integrering som sysselsetting- og inntektsnivå, dokumentert av blant andre OECD. Flere tiltak er blitt framhevet internasjonalt som gode eksempler på inkluderende politikk som gir resultater. Migrant Integration Policy Index fremhever blant annet vårt introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger, vår rettighetsfestede timeramme for norskopplæring, en tidlig rett til å stemme ved lokalvalg, samt en inkluderende arbeidsmarkedspolitikk.

Tiltakene som har til hensikt å begrense uønsket innvandring og styrke sikkerhet og grensekontroll, slår inn i integreringspolitikkens mål og samfunnsøkonomiske målsettinger om rask deltakelse og selvforsørgelse blant innvandrere og deres barn. Som kompetansesenter på integrering har vi dokumentert kunnskap om faktorer som er spesielt betydningsfulle i ankomst- og etableringsfasen for flyktninger – for å sikre god integrering på kort og lang sikt:

Lang ventetid og passivitet i asylmottak har dokumentert dårlig effekt på senere integrering. Av dette følger at rask kartlegging av medbrakt kompetanse og oppstart i norskopplæring med samfunnskunnskap, er effektivt. At flyktninger med lovlig opphold blir raskt bosatt i en kommune, får stabile boforhold og blir innbyggere i et lokalsamfunn er avgjørende for rask beherske norsk å delta i arbeidslivet. Usikkerhet om retur eller framtidig opphold kan derimot virke negativt både for enkeltindividet og kommunens bosettingsvilje.

Vi vet også at tilgang på et individuelt tilpasset introduksjonsprogram med tett oppfølging, effektive godkjenningsordninger og tidlig møte med ordinært arbeidsliv virker integreringsfremmende. Raskest mulige løp er samfunnsøkonomisk lønnsomt og reduserer offentlige utgifter. Vi presiserer behovet for differensiering fordi vi vet at flyktningene som kommer har ulik ballast. For at kommunene skal kunne tilby best mulig tjenester for å bidra til rask selvforsørgelse, vet vi at de trenger forutsigbare rammer.

En god integreringspolitikk avhenger av en ansvarlig innvandringspolitikk. Reguleringstiltak påvirker antallet som innvandrer og sammensetningen av disse, og dette får store konsekvenser for dimensjonering og utforming av integreringstiltak. IMDi anerkjenner behovet for å kontrollere asyltilstrømningen og redusere andelen åpenbare grunnløse søknader på nasjonalt nivå. Vi ser samtidig at forslagene kan skape utilsiktede utfordringer med å få til raskest mulig integrering av flyktninger som skal bli i landet.

Dersom foreslåtte tiltak blir besluttet, kan vi komme i en situasjon hvor om lag halvparten av flyktninger med lovlig opphold vanskelig vil kunne få permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap og mange vil ikke kunne gjenforenes med familie. Kravene rammer skjevt. Vi risikerer at de gruppene som det allerede er mest krevende å integrere, vil bli enda vanskeligere å integrere: Kvinner, lavt utdannede, personer med helseproblemer og store omsorgsoppgaver. Det norske arbeidsmarkedet stiller høye krav til kompetanse og språkkunnskaper. For å kunne konkurrere og få fotfeste i det norske arbeidsmarkedet må flyktninger investere i kvalifisering og utdanning.

Karakteristisk for flyktninger er at de kommer til Norge for å få beskyttelse, og at mange mangler grunnleggende kvalifikasjoner. Det innebærer at oppbygging av relevant kompetanse for arbeidsmarkedet gjennom utdanning er nødvendig for mange, og kan forventes å ha samfunnsøkomisk gevinst. Kortsiktige løsninger for å sikre familiegjenforening kan forhindre langsiktig kompetansebygging for å sikre mer stabil arbeidsdeltakelse.

God integrering skjer lokalt i norske kommuner. Høringsnotatet legger flere krav og sanksjoner til flyktninger som enkeltindivider. For å oppnå gode integreringsresultater, mener IMDi det er nødvendig med tilsvarende forpliktelser og oppbygging av kapasitet og kvalitet i lokalt tjenesteapparat. Dette krever forutsigbare rammer for helhetlig og langsiktig planlegging for de kommunene som skal bosette flyktningene. Flere av forslagene som foreligger er utydelige med hensyn til hvilket tilbud kommunene skal gi og hva slags økonomiske rammebetingelser som følger med dem. Et eksempel er forslaget om utvidet bruk av midlertidig oppholdstillatelse uten at saken er realitetsbehandlet, der det er uklart hvilket tilbud som skal gis, og hvordan dette skal finansieres.

Det har lenge vært et mål for integreringspolitikken å hindre at det oppstår systematiske levekårsforskjeller. IMDi vurderer at de foreslåtte innstramningene i utlendingsloven i sum kan by på utfordringer knyttet til integrering av enkelte allerede utsatte grupper, øke risikoen for utenforskap og føre til økt fattigdom.

IMDi som fagdirektorat vil poengtere betydningen av å investere i de menneskelige ressursene flyktninger med lovlig opphold representerer. En integreringspolitikk som fremmer stabile boforhold, mulighet for å gjenoppta familieliv, aktivitet i form av arbeid eller utdanning og like demokratiske rettigheter, vil bidra til å forhindre utviklingen av et delt samfunn der flyktninger og deres barn har systematisk dårligere levekår. Vi mener det vil dempe sosiale spenninger og fremme trygge lokalsamfunn for alle i Norge.

IMDi anbefaler at eventuelle innstramninger som blir iverksatt blir monitorert gjennom tilrettelegging av registerdata, samt utredet og evaluert for å kunne påvise hvilken effekt de faktisk får på både innvandringsstrømmenes størrelse og sammensetning, og nyankomne flyktningers integrering og levekår.