Etter bosettingen: psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere

Rapporten ”Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon” fra Folkehelseinstituttet bidrar til mer kunnskap om ungdommer som har kommet til Norge som mindreårige asylsøkere uten følge av foreldrene sine. Undersøkelsen baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul).

Stolte av å være norske

Nesten 80 prosent av deltakerne i undersøkelsen har opplevd krig på nært hold, og halvparten av dem lider av symptomer på posttraumatisk stress.
Rapporten viser imidlertid at mestring av stress og psykiske plager ikke nødvendigvis går på bekostning av positiv tilpasning og integrering. Bortimot halvparten av de enslige flyktningene som deltar i Folkehelseinstituttets prosjekt Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul), har en sterk norsk identitet.

Mer enn to-tredeler av ungdommene oppgir at de er stolte over å være norske. Samtidig har de også en sterk tilhørighet til sin opprinnelseskultur. Men det å være norsk kan ha ulike uttrykksformer hos den enkelte. Noen av flyktningene knytter norskheten til at de nå lever som nordmenn gjør, eller at de har samme rettigheter og plikter som etnisk norske ungdommer, mens andre føler seg norske fordi de opplever at norsk kultur og væremåte er bedre enn slik det er i opprinnelseslandene deres.

Trenger kontakt med norske venner

Men intervjuer med deltakerne i prosjektet viser også at integrering og opplevelse av å høre til i Norge, ikke er noe som bare kan komme fra dem selv. For å lære norsk språk og norsk kultur, må de ha kontakt med norske familier og venner blant norske ungdommer.

- Mange av dem bor i bokollektiver med andre enslige flyktninger som også har kommet til Norge som mindreårige asylsøkere uten følge av foreldrene sine, og lokalbefolkningen er ikke alltid like inkluderende overfor dem. Mange deltar i norskopplæring eller annen spesielt tilrettelagt undervisning som finner sted atskilt fra skolen hvor deres jevnaldrende går, noe som gjør det vanskelig å finne naturlige møtepunkter, sier Brit Oppedal, forsker ved Folkehelseinstituttet og prosjektleder i UngKul.

Holdninger hos etniske nordmenn

Hun peker også på holdninger blant etniske nordmenn som kan gjøre det vanskelig for flyktninger å skape seg en dyptgripende norsk identitet.

- Både denne ungdomsgruppen og andre barn og unge med innvandrerbakgrunn opplever å bli møtt med mistro og til og med ukvemsord når de sier at de er norske.

Gjennom intervjuene som er referert i rapporten kommer det fram at ungdommene stadig opplever at etniske nordmenn har vanskelig for å godta at en person med en annen hudfarge enn dem selv faktisk kan være norsk.

- Dette er et viktig signal til oss som mottakere av flyktninger og innvandrere. Integrering er ikke bare et resultat av innvandrernes innstilling og anstrengelser. Minst like viktig er våre holdninger og oppfatninger, og måten vi tenker omkring det å være norsk på, avslutter Oppedal.