Kommunene bosetter stadig flere flyktninger med helseutfordringer. Det stiller utradisjonelle krav til hjelpeapparatet. Derfor har Kristiansand kommune profesjonalisert og spesialisert arbeidet med å søke tilskudd.

Hvert år bosetter Kristiansand rundt 20 flyktninger med funksjonshemminger, alvorlige atferdsproblemer, rusproblemer og liknende. Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker dekker ekstraordinære kommunale utgifter for å bosette disse personene. I Kristiansand er ansvaret for å søke om dette tilskuddet lagt til Introduksjonsavdelingen i NAV.

Mer penger inn

Suksesskriteriene er spesialisering, profesjonalisering og lederforankring. Da sparer man tid, og får en bedre utnyttelse av midlene.

– Det kommer inn flere penger, fordi vi fanger opp flere saker, sier Ann-Mari Ladefoged, som er ansatt i NAV Kristiansand, og har arbeidet med ekstratilskudd som heltidsjobb.

For NAV i Kristiansand har nemlig valgt å legge arbeidet med søknader om helserelaterte tilskudd til én stilling. 

– For å gjøre et robust integreringsarbeid for denne gruppen flyktninger, er det helt vesentlig at kommunen utnytter tilskuddet på en effektiv måte. For oss i NAV Kristiansand ble løsningen å spesialisere arbeidet og spisse kompetansen med søknadsarbeidet, sier Ladefoged.

Ann-Mari Ladefoged og Tor Noraas, NAV Kristiansand Ann-Mari Ladefoged og Tor Noraas, NAV Kristiansand
Ann-Mari Ladefoged og Tor Noraas ved introduksjonsavdelingen i Kristiansand har profesjonalisert og spesialisert søknadsprosessen for tilskudd. Det har avdelingen hatt nytte av.

Innsikt og oversikt

Hun kan konsentrere arbeidet sitt helt om søknadene. Dermed får hun også mye bedre innsikt i hvilken type tiltak det kan være aktuelt å sette i gang for at bosettingen skal bli så bra som mulig for den enkelte.

I de tunge sakene kan kommunene benytte seg av tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester. Ellers søker kommunene på tilskudd rettet mot enslige mindreårige, men dette er det leder for arbeid med denne gruppen som tar seg av.

– Noe som ikke har direkte med tilskuddsordninger å gjøre, men med brukers rettigheter, er Jungehåndboka fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Jeg har hatt god nytte av å kikke i denne boka når det gjelder å finne gode tiltak – også tiltak som ikke skal dekkes av tilskuddet. Målet er jo at alle tiltak som settes inn sammen skal bidra til god integrering og en god hverdag for den enkelte, sier Ladefoged.

Det er Ladefoged som skriver og sender søknadene. Hennes oppgave er blant annet å innhente nødvendig dokumentasjon, stipulering og kostnadsoversikt, og krav fra tjenesteleverandør, samt rapportere til IMDi etter endt bosettingsår. Det er hun som skal ha styr på hva som er innvilget eller ikke, og gi beskjed til de andre aktuelle aktørene i kommunen.

– I de fleste søknadene er det flere aktører som søker om å få sine utgifter dekket. Noen ganger kjenner de ikke til hverandre, og jeg må lete meg litt frem til hvem som kan ha utgifter som skal med i søknaden. Min oppgave er å samle alle tiltak og utgifter i sammesøknad.

Om kommunen har spørsmål vedrørende tilskuddet, er det også hovedsakelig Ladefoged som tar  kontakt med IMDi.

I mange saker er det andre enn henne som tar seg av alt av tiltak. Da sørger hun for å få dokumentasjon fra helse, PPT eller andre aktuelle instanser. I andre saker er hun mer involvert i å finne tiltak og diskutere muligheter med de ulike personer som er inne i saken.

– Det er gjerne de sakene som krever at vi tenker litt utenfor boksen. Da kan tilskuddet åpne for muligheter kommunen ellers ikke ville hatt, sier Ladefoged.

Samarbeid viktig

Hun har kontor vegg i vegg med programrådgiverne. Det mener hun er en viktig suksessfaktor.

– Det er viktig å sitte tett på dem som treffer flyktningene først. Dessuten er det like viktig at jeg er lett tilgjengelig.

Hun har vært programrådgiver selv, og har også erfaring med prosjektarbeid og regnskap.

– Begge deler er en fordel i jobben min, men jeg har sett at personer med ulik bakgrunn kan jobbe godt med ekstratilskudd. Det viktigste er at det legges til rette for tett samarbeid med tiltaksarrangører og andre som møter flyktningene.

Disse flyktningene har ofte komplekse helseutfordringer som krever smidig og tydelig samarbeid over etatsgrenser. Derfor har det også kommet på plass egne kontaktpersoner i de samarbeidende etatene, for eksempel skoler, barnehager, mottaksskoler og barnevern. Disse personene er Ladefoged i tett kontakt med.

– Vi minner om at tilskuddene finnes og om frister.Dermed blir det sendt flere søknader i tide. Jobben min er å være frempå, sier Ladefoged.

Hun har ikke tid til å ha faste møter med de andre etatene, men tar det når det trengs.

– Jeg inviterer gjerne meg selv med på ledermøter med for eksempel Barneverntjenesten, Tjenester for enslige mindreårige, voksenopplæringen og så videre. Helst en gang i halvåret, og ellers ved behov.

Tidligere var det for eksempel den enkelte skoles oppgave å sørge for at det ble søkt om ekstratilskuddet. Når dette nå blir koordinert fra Introduksjonsavdelingen, utveksles det jevnlige og oppdaterte opplysninger. Dermed er skolene alltid forberedt på nye elever med behov for ekstratiltak. Dermed kan kommunen trygt kan forskuttere utgifter til barn med spesielle behov i skoletiden og skolefritidsordning, og sette inn tiltak fra første skoledag. 

Forankret i ledelsen

Tor Noraas er leder for introduksjonsavdelingen i Kristiansand kommune, og ikke i tvil om at det har vært riktig å satse på spesialiseringen.

– Søknadene utløser store summer. Det skal ikke mange søknader per år til før det kan forsvare avsetning til en relevant stillingsbrøk. Det er ingen overdrivelse å si at vi har kunnet ansette flere i introduksjonsprogrammet som en direkte følge av denne satsingen. Vi får inn betydelig mer penger gjennom tilskudd nå, sier Noraas.

Han peker også på at løsningen har en positiv effekt for de andre som jobber på samme felt.

– Når vi samler disse oppgavene til én person, løfter vi dem samtidig vekk fra noen andre. Det er ofte tidkrevende for en sosialveileder å følge opp søknader. Nå trenger de ikke det, sier Noraas.

Til syvende og sist handler jo det hele om å legge til rette for en så god bosetting som mulig for den enkelte flyktning.

– Det er så gøy når vi får til noe for noen, finner en løsning for noen som kanskje har falt mellom to stoler, sier Ladefoged, og fortsetter: - ekstratilskuddet bidrar til økt fleksibilitet og anledning til å tenke kreativt for å finne riktig tiltak. Og det beste er når vi finner tiltak som virker og folk blir fornøyde.

Sjekkliste

Her er sjekklisten Ladefoged bruker når hun innhenter dokumentasjon i forbindelse med søknader om ekstratilskudd:

  • Hva vet vi om personens bakgrunn? (hjemland, flukt, opplevelser som kan prege personen i dag, skolebakgrunn, situasjonen på mottak etc.).
  • Beskriv personens bosituasjon og fritid/daglige gjøremål:
  • Hva består personens utfordringer i, og hvordan kommer dette til uttrykk?
  • Når oppstod tilstanden? Når, og på hvilken måte, ble dere klar over at personen har særlige utfordringer?
  • Hvilke særlige hjelpebehov har personen? Hvilken oppfølging får personen i dag? Får han oppfølging fra lege/psykolog/barneverntjeneste etc.? Hvem er fastlege?
  • Hva slags nettverk har personen rundt seg? (venner, familie, andre som har viktig innflytelse på hans livssituasjon?)
  • Kan du si noe om forventet prognose? Er det fremgang? Hvordan ser eventuelle igangsatte tiltak ut til å fungere? Er det tenkt noe rundt mulige tiltak i fremtiden?
  • Har du forslag til tjeneste/r som kan være aktuelt for denne personen for at han skal få bedre funksjonsnivå/helse/livskvalitet (kan gjerne være tiltak kommunen pr. i dag ikke har tilbud om)?
  • Navn og stilling på den som har gitt opplysningene:

Vil du vite mer om hvordan NAV Kristiansand jobber med søknader om tilskudd? Kontakt dem og spør om tips.

Ann-Mari Ladefoged

Lær fra de andre kommunene:

Boligsosialt samarbeid i Larvik

Høye utleiepriser gjør det vanskelig å skaffe boliger til flyktninger i Larvik. Derfor kjøper kommunen selv inn boliger og satser på varige boliger og gode bomiljø. På den måten kan de planlegge for bosetting i et langsiktig perspektiv.