Det høres jo veldig enkelt ut. Kvalifiserer du flyktningene dine skikkelig, blir det lettere for dem å få seg jobb. Regnestykket er også nesten provoserende enkelt: kommunen mottar integreringstilskudd for hver enkelt flyktning i fem år. Dersom flyktningen kommer seg i arbeid allerede etter to år, blir tilskuddet de siste tre årene en ren inntekt for kommunen.

Molde har gått i overskudd på sine flyktninger i flere år. I 2013 anslo rådmannen i Molde at de ville ha et «overskudd» på integreringstilskuddet på 14,2 millioner det kommende året. Penger som kommunen kunne benytte til andre oppgaver.

Så hvorfor gjør ikke bare alle det?

- Dette er nok lettere for større kommuner, men det er ikke umulig for de små heller, sier avdelingsleder i flyktningtjenesten i Molde kommune Aud Lisbeth Lillebostad. Hun bør vite hva hun snakker om, for hun har jobbet med flyktninger i både store kommuner som Oslo og små kommuner som Gjemnes med sine 2 500 innbyggere.

- Gjemnes gikk også i pluss. Nøkkelen er å ikke spare på noe når de skal kvalifiseres. Får du de ut i arbeid, går tilskuddet rett i kassa, forklarer Lillebostad.

Vil du vite mer om hvordan Molde organiserer introduksjonsprogrammet sitt? Kontakt dem og spør om tips.

Aud Lisbeth Lillebostad

Telefon

47 71 48 33

Bruk mye penger først, spar heller etterpå

Moldes filosofi er å pøse på med et godt tilbud som faktisk kvalifiserer flyktningene. Rådet er å bruke de pengene som trengs.

- Når jeg kom hit til kommunen ble det spart på introduksjonsprogrammet. Programmet var da bare noen og tjue timer i uka, og andelen som gikk over i jobb eller utdanning var helt nede på 35 prosent, forklarer Lillebostad.

Det første hun gjorde når hun kom til kommunen var å be om var å få penger til å løfte kvalifiseringen.

Det er det som har gjort at vi har lykkes, sier hun kontant.

Et arbeidsløp, et utdanningsløp

Flyktningene som starter på introduksjonsordningen i Molde deles kjapt opp i to hovedgrupper - et arbeidsrettet løp og et skolerettet løp. Er det behov for grunnskoleopplæring, sørger de for at de har dette på plass innen introduksjonsprogrammet er omme. Da er de klare til å gå rett på videregående og skaffe seg en utdanning dersom de vil det.

Introdeltakere som trenger videregående opplæring kan få gjøre dette på kveldstid. Da får de fri fra introduksjonsprogrammet på dagtid, tilsvarende de timene de bruker på å skaffe seg studiekompetanse på kveldstid. Når de er ferdig kan de selv bestemme om de vil studere videre, skaffe seg en utdanning eller gå rett ut i jobb.

Fra klasserommet Lilleobstad og Hopson
Svært mange av Moldes introdeltakere begynner rett på videregående etter introduksjonsprogrammet.

 Ikke alle skal på skolebenken

Grunnskole- eller vidergåendeopplæring er ikke svaret for alle. Eldre mennesker som ikke kan å lese og skrive settes ofte inn på et arbeidsrettet løp.

Det er ikke noe poeng i å prøve å presse dem gjennom grunnskole på to år, det gjelder å være realistisk. De skal lære å lese og skrive godt, men siden målet her er rett ut i jobb prøver vi først og fremst å finne gode praksisplasser og gi dem mulighet til å lære språket muntlig. Arbeidsnorsk fungerer veldig godt for de som rett og slett ikke orker et utdanningsrettet løp, men som bare vil ha en jobb, forklarer moldenserne.

De understreker at det ikke betyr at de ikke kan skaffe seg en formalisert utdanning etterhvert. Flere av disse ender opp med å få fagbrev senere.

-Deres vei til utdanning er via arbeid, heller enn å bli satt direkte på skolebenken, sier Ann-Marie Hopson, også hun avdelingsleder i flyktningtjenesten i Molde Kommune.

Rett fra intro til videregående

Svært mange av Moldes introdeltakere går rett til videregående opplæring etter endt program. Molde har i mange år hatt et samarbeid med Fræna videregående skole, der de har hatt egne linjer for helsearbeider- og barne/ungdomsarbeiderutdanning tilpasset minoritetsspråklige over 25 år.

Men lyver ikke de gode introresultatene litt når flyktningene egentlig ikke kommer i jobb, men bare flytter skolebenk fra introduksjonsordningen til videregående?

- Enkelte år fikk faktisk hundre prosent av de som gikk på Fræna videregående skole jobb etter endt utdanning, så effekten ble akkurat den vi var ute etter, forklarer Lillebostad.

Tilbudet fra Fræna videregående er nå dessverre lagt ned. Det ble ikke bærekraftig for fylkeskommunen lengden. Men siden tilbudet var slik en suksess, har Molde kommune begynt å snakke med fylkeskommunen om å få dette i gang igjen, på en større og mer bærekraftig skala.

Send de på praksis der det er bruk for dem

Molde er også velsignet med et godt arbeidsmarked, og bedriftene har vært flinke til å ta imot flyktninger både i praksis og som arbeidstakere. Det hjelper. Men det i seg sjøl er ikke nok - man må gjøre smarte valg og samarbeide med arbeidsplasser der det faktisk er bruk for flyktningene:

- Du må se på hva som er bærekraftig. Det er ikke noen vits i å ha forpliktende avtaler med bedrifter som ikke vil ha bruk for arbeidskraft etterpå.

En god match mellom flyktning og bedrift er viktig. Det gir bedriftene gode erfaringer, og de blir positive til å ta imot flere. I Molde er Nyhamna - et stort gassprosesserings-anlegg i nabokommunen Aukra - en av de store arbeidsgiverne som gjerne tar imot flere.

- Mange flyktninger er veldig ressurssterke, og det merker næringslivet. Noen av flyktningene er ikke engang ferdig med intro når de har blitt teamledere på renhold på Ormen Lange, forklarer Lillebostad.

Får introdeltakere tilbud om fast jobb mens de fortsatt er i intro, kan de vurdere om de skal regne dem som grunnleggende kvalifiserte og ta dem ut av introprogrammet. Men som regel tilpasser de som best de kan og setter arbeidspraksisen inn som et tiltak i den enkeltes planer, slik at de får fullført programmet.

- Får de tilbud om jobb, gjør vi om den indivduelle planen slik at arbeidet blir en del av introduksjonsprogrammet, forklarer Hopson.

Hva med de mindre kommunene?

Lillebostad har selv jobbet i den relativt lille nordmørskommunen Gjemnes. Hun vet at det å lage gode kvalifiseringsløp ikke er like enkelt når forholdene er mindre. Det er ikke bare enkelt å fylle opp et 30 timers-løp i uka. Det er vanskeligere å finne gode tiltak på mindre steder, og det kan fort bli kostbart for en liten kommune med færre stordriftsfordeler.

- Du kan jo legge inn ting som trening, svømming, håndarbeid - men de kan jo ikke bare ha teselskap heller. Det er ikke særlig kvalifiserende, smiler Lillebostad.

Hennes råd er klart:

Du er helt nødt til å samarbeide med nabokommunene dine. Å lage 30 timer undervisning av høy kvalitet for tre elever er ikke bærekraftig for noen.

For at introduksjonsprogrammet må ha høy kvalitet, det er hun helt klar på.

- I mitt hode er det så enkelt som at man må pøse på med et godt tilbud som kvalifiserer dem. Det er økonomisk krevende i starten, men betaler seg etterhvert. Før vi begynte å bruke penger hadde vi mange som ikke ble skikkelig kvalifisert og som gikk rett på sosialstønad. Mange av disse har vi sikkert store sosialhjelpsutbetalinger på ennå, sier Lillebostad.

Ikke særlig god økonomi det heller, med andre ord. For selv om Molde nå går med millioner i overskudd, har de vært der de også. Og fått bevist at uttrykket å spare seg til fant også gjelder i integreringsarbeidet.