I Asker står næringslivet i spissen for et program som skal hjelpe innbyggere med innvandrerbakgrunn å skape sin egen fremtid. 

GründerSjansen er et mentor- og utviklingsprogram for personer med innvandrerbakgrunn som ønsker å starte egen virksomhet. Programmet skal bidra til å gjøre deltakerne i stand til å utvikle og iverksette sin forretningsidé, styrke nettverkene sine og bli integrert i arbeidslivet. Programmet er i regi av Asker næringsråd, og har fått prosjektstøtte fra IMDi og Asker kommune.

Mentorene er næringslivsledere og bedriftskonsulenter i Asker, og er valgt ut på bakgrunn av sin erfaring og kunnskap fra ulike bransjer og fagområder. Etablerertjenestens tilbud i Asker og Bærum er også en del av programmet. 

– Dette har vært et veldig spennende prosjekt, hvor vi har møtt stort engasjement både hos deltakere, mentorer og hos lokalsamfunnet for øvrig, sier prosjektleder Lisbeth Sæther Storli.

Samlinger og erfaringsdeling

Deltakerne har blitt rekruttert gjennom et samarbeid med flere: NAV, Flyktningetjenesten, Asker bibliotek og Dikemark Asylmottaks venner. Søkerne måtte fylle noen definerte kriterier, blant annet at de måtte beherske norsk/og eller engelsk, de måtte være bosatt i Asker og de måtte være villige til å forplikte seg til det halvårige programmet. I tillegg måtte de beskrive forretningsideen sin. Halvparten av søkerne fikk plass i programmet; til sammen 11 personer fra syv land.


Programmet er samlingsbasert, men mentor og adept (deltaker i programmet) har jevnlig kontakt mellom samlingene. Samlingene har omfattet temaer som:

  • informasjon om etablering av egen virksomhet (valg av selskapsform, registrering, mva, skatt etc.)
  • kulturforståelse
  • nettverksbygging
  • markedsføring
  • sosiale medier
  • salg og personlig motivasjon og selvledelse.

Deltakerne har også hatt tilgang til en skreddersydd online-tjeneste for gründere (Startup Forum)

– Seks måneder er ikke lang tid, vi ser at programmet gjerne kunne vart lenger, sier Storli.


Målet har vært at deltakerne i løpet av denne tiden skal bli mer rustet til å starte egen virksomhet, ved å ha jobbet med forretningsidéen sin og videreutvikle den sammen med sin mentor, og ikke minst avklart markedsmulighetene.

– Vi ser at de fleste deltakerne i dag har etablert selskap og begynt salgs- og kundearbeid, og at mange også har laget sin egen nettside. Samtlige har også fullført programmet, og det er vi veldig fornøyd med, sier Storli.

Deltakerne i programmet har et bredt utvalg forretningsidéer, og ulik bakgrunn fra hjemlandet. I tillegg til å tilegne seg ny kunnskap har samlingene også vært en nyttig arena for deltakerne å dele erfaringer, og bygge nettverk seg imellom.

Morten Bastrup og Lisbeth Sæther Storli Gründer Jeoung Eun Oh og mentor Fredrik Brodtkorb
Bilde til venstre: Næringssjef Morten Bastrup og prosjektleder i GründerSjansen, Lisbeth Sæther Storli, er fornøyd med at alle deltakerne har fullført programmet. Til høyre: Gründer Jeoung Eun Oh og mentor Fredrik Brodtkorb.

Språk største hinder

Jeoung Eun Oh flyttet fra Korea til Norge da mannen hennes fikk jobb her. Hun har bodd her i tre og et halvt år. I Korea jobbet hun med markedsføring, men opplevde at det var vanskelig å få brukt sin kompetanse i Norge, selv om hun har en mastergrad innenfor faget.

– Det er en vanskelig bransje å komme inn i uten å kunne språket. Jeg har tatt norskkurs på Folkeuniversitetet, men jeg har ingen her å snakke med på norsk, så jeg får ikke trening, sier hun.

Det var på språkkafé på biblioteket at hun fikk se en brosjyre for GründerSjansen. Hun søkte og fikk plass. Nå har hun startet med import av blant annet vannsportsutstyr og oppblåsbare sittesekker. På sikt ønsker hun å utvide med eksport av norske varer til utlandet.

– Min forretningsidé er å bygge en bro mellom Norge og Korea, være et mellomledd, og bruke kunnskapen min om begge land, sier hun.

Jeoung trekker frem tre viktige områder programmet har hjulpet henne med:

  • Basiskunnskaper om hvordan starte opp egen bedrift, for eksempel hvordan registrere seg
  • Videreutvikling av forretningsidéen sin og markedsmulighteter, både gjennom samlingene og i samtaler med mentor
  • Nettverksbygging (hun deltok blant annet på et stort nettverksarrangement i regi av Asker Næringsråd, med egen utstillerstand)
  • Erfaringsdeling med de andre adeptene

Når adeptene skal kobles med en mentor, blir det gjort et grundig arbeid. Den enkeltes behov for aktuell bransje-/produkterfaring blir utgangspunktet for hvilke mentorer fra næringslivsnettverket som bli valgt. I tillegg gjennomfører både adepter og mentorer en preferansetest (personlighetstest). Testen gir verdifull tilleggsinformasjon når det gjelder de mer personlige egenskapene og styrkene, både for adeptene selv og for mentorene, som skal være støttespillere underveis.

Gir råd underveis

Jeoungs mentor er Fredrik Brodtkorb, som er daglig leder for Krabat. Selskapet holder til i Asker, og produserer og selger hjelpemidler for barn og unge med funksjonshemminger.

– Jeg begynner å bli eldre og har samlet en del erfaring som jeg har lyst til å dele. Dette er et spennende konsept, helt klart, sier han.

Fredrik og Jeoung møtes med jevne mellomrom mellom samlingene, omtrent en gang i måneden. Hun får konkrete oppgaver, eller «lekser», mellom møtene. I tillegg kan hun kontakte ham når som helst hvis det er noe hun lurer på. Sammen har de laget en aktivitetsplan.

– Jeg skal ikke komme med alle løsningene, men har en mer coachende tilnærming. Jeg kan bidra med å se ting fra en annen vinkel, sier Fredrik.

Samtidig kan han komme med helt konkrete råd, som å komme med forslag om hvem det er lurt å kontakte og dele sine egne erfaringer. Han synes han selv får mye igjen for å være mentor.

– Det er spennende å bli kjent med en annen kultur. Samtidig er det veldig givende å merke at man har noe å bidra med, sier han.

Jeoung er ikke i tvil om at programmet har betydd mye for henne. Hun har opprettet nettside og er i gang med import og salg. Drømmen ligger og lokker langt der fremme, og hun har tatt de første skrittene.

– Det ville vært veldig vanskelig for meg å få til uten dette programmet, mener hun, og er ikke i tvil om at hun vil anbefale andre å delta.

– Det sitter så mange, særlig kvinner, rundt i dette landet og har mye å bidra med. Språk og manglende nettverk hindrer dem i å bidra i samfunnet slik de ønsker.

Gode erfaringer

Morten Bastrup er næringssjef i Asker kommune, og er også mentor i programmet. Han har bare gode erfaringer.

– Min adept har allerede fått seg en jobb etter at han ble synliggjort gjennom dette programmet, men har ikke lagt vekk idéen om å starte for seg selv. Han får erfaring, bygger nettverk og etablerer et grunnlag han kan stå på senere. Og selv om programmet er over nå, har jeg ikke tenkt å slutte med å være hans mentor, sier Bastrup.

Viktig å huske: 

  • Bruk tid på kartlegging av preferanser og personlighet samt mentorenes erfaring vs. adeptenes behov. For å lykkes må mentor og adept passe sammen.
  • Skriv kontrakt. Det er viktig at begge parter forplikter seg. 
  • Opprett et forum der deltakerne kan utveksle erfaringer. Dette kan være en online tjeneste, Facebook-gruppe og gjennom fysiske treff.
  • Legg opp til en miks av kunnskapssamlinger, mentorsamtaler og oppgaver underveis.
  • Følg opp underveis – både til adepter og mentorer. Hvordan går det? Er det noe vi kan hjelpe til med? 
  • Sørg for at terskelen er lav for å ta kontakt alle veier – skap trygge og enkle kanaler. 
  • Finn gode aktører å samarbeide med fra begynnelsen. Biblioteket er viktig. 
  • Sørg for at de gode historiene kommer ut og blir kjent.

Les om mentor- og traineeordninger her

Gründersjansen på Facebook

GründerSjansen

Lisbeth Sæther Storli har vært prosjektleder for GründerSjansen. Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Asker næringsråd.

Lær fra de andre kommunene:

Helse fra første bosettingsdag

Kommunene bosetter stadig flere flyktninger med helseutfordringer. Det stiller utradisjonelle krav til hjelpeapparatet. Derfor har Kristiansand kommune profesjonalisert og spesialisert arbeidet med å søke tilskudd.