Det er flyktninger som har fått oppholdstillatelse du kan hjelpe med bolig. Personer som kommer til Norge og søker beskyttelse, innlosjeres vanligvis på asylmottak. Først når de har fått innvilget opphold i Norge, finner IMDi en kommune de skal flytte til, og det er da kommunen trenger din hjelp for å skaffe dem bolig.

Vil du vite mer om bosetting av flyktninger i Norge? Gå til imdi.no.

Slik leier du ut boligen din til flyktninger

Hvis du har et ledig hus, leilighet eller hybel som kan leies ut til flyktninger, kan du:

  • ta kontakt med kommunen din, eller din bydel hvis du bor i Oslo. Det er ofte NAV eller en selvstendig flyktningtjeneste som koordinerer bosettingsarbeidet.
  • legge ut en boligannonse på FINN Hjerterom. I denne tjenesten kan kommuner og flyktninger søke opp tilgjengelige boliger der utleiere har krysset av for at de også ønsker å leie ut til flyktninger.
  • registrere boligen din på refugeehome.no. Dette er løsning som skal koble flyktninger som trenger et sted å bo med huseiere.

Kommunen vil avgjøre om boligen kan brukes til bosetting av flyktninger utfra blant annet pris, standard, beliggenhet og størrelse.

Hva slags bolig trengs?

Siden om lag halvparten av flyktningene som skal bosettes er enslige voksne, er kommunene spesielt på jakt etter små leiligheter, hybler og boliger som egner seg for bofellesskap. Det er ikke vanlig at kommunene bosetter flyktninger i et rom hjemme hos noen, men hvis du og en flyktning ønsker å bo sammen på den måten, er det viktig å sjekke med kommunen din om dette er en løsning de godtar.

Til enslige ungdommer mellom 15 og 18 år, kan kommunen ha behov for hybelleiligheter og boliger som egner seg til bofelleskap. Mindreårige under 15 år skal som hovedregel bo i fosterhjem eller døgnbemannede bofellesskap. Du kan lese mer om dette på siden om enslige mindreårige.

Kommunen må godkjenne leiekontrakten

Flyktninger som har fått oppholdstillatelse skal bosettes så raskt som mulig, og kommunen skal legge til rette for at de skal få en god start på sitt nye liv i det norske samfunn. Av den grunn er det viktig at leiekontrakten har en viss varighet: Kravet her kan variere fra kommune til kommune, men det er ikke uvanlig å kreve at kontrakten skal vare i minst 3 år.

Hvem som står som ansvarlig leietaker vil variere mellom kommunene. Noen steder vil kommunen være leietaker, andre steder vil flyktningen selv stå som leietaker, men med en form for kommunal garanti. Kommunen din kan gi nærmere informasjon.

Boliger som leies ut til flyktninger er vanlige utleieboliger, og leiekontrakten skal dermed følge vilkårene i husleieloven. Hvilken standard boligen skal ha og hvilken leiepris som godtas er noe kommunen bestemmer selv.

Er disse kravene innfridd, kan kommunen takke ja til å bruke boligen din for å bosette flyktningene. Gjøres dette på en annen måte – det vil si uten at kommunen har vært med å kvalitetssikre og godta boligen og kontrakten – risikerer flyktningene å miste retten til blant annet introduksjonsprogram eller sosiale ytelser de kan ha behov for.

Noen flyktninger finner bolig selv

I noen tilfeller vil en flyktning som IMDi ennå ikke har funnet kommune til, selv finne seg bolig og søke om å bli bosatt i kommunen der boligen ligger. Dette kalles avtalt selvbosetting, og stadig flere kommuner åpner for denne modellen (dog ikke alle). 

Dette betyr at hvis du allerede har lagt ut boligannonsen og er blitt kontaktet av en flyktning som ønsker å bo der, må du vente med å la flyktningen signere husleiekontrakten til flyktningen har fått tillatelse fra kommunen til å bosette seg der.

Det er viktig at du gir flyktningen tid til å få godkjent kontrakt og bosetting. Ta gjerne kontakt med kommunen om du synes det tar lang tid. Det er også viktig at kommunen godkjenner både bosettingen og husleiekontrakten for at flyktningen skal beholde sine rettigheter til blant annet introduksjonsprogram og introduksjonsstønad.

Hvis flyktningen fullt og helt er i stand til å klare seg økonomisk på egen hånd, står vedkommende fritt til å bosette seg på eget initiativ, og da uten medvirkning fra hverken IMDi eller kommunen.

Andre regler gjelder for dem som venter på å få behandlet asylsøknaden sin

Personer som kommer til Norge og søker beskyttelse (asyl), vil vanligvis bli innlosjert på asylmottak. Hvis de har behov for økonomiske ytelser fra staten, er de nødt til å takke ja til å bo på mottaket. Der er beboerne også sikret tilgang på viktig informasjon om sine rettigheter og plikter, og de kan også få tilbud om norskopplæring.

På samme måte som flyktninger med oppholdstillatelse, står asylsøkere fritt til å flytte ut av asylmottaket dersom de kan forsørge seg selv eller har andre som er villige til å forsørge dem. Så hvis deres familie eller andre ildsjeler ønsker å forsørge asylsøkerne med bolig, mat, klær og lommepenger, er det ingenting i veien for å gjøre det.

Men vær da oppmerksom på at asylsøkerne i så fall mister retten til pengestøtte fra norske myndigheter og retten til gratis tolk, norskopplæring og annen hjelp. De plikter også å oppgi sin nye adresse, og skal melde fra til politiet hvis de flytter og endrer adresse igjen. Unnlater de å oppgi korrekt adresse, kan asylsaken deres bli henlagt. Les mer om dette på nettsiden til Utlendingsdirektoratet.