Slik får flyktningene sin kommune

Hvert år anmoder IMDi kommunene å ta imot et visst antall flyktninger. Antallet er basert på et framtidig bosettingsbehov. Kommunene som sier ja, blir så bedt om å ta imot konkrete personer.

Sist oppdatert: 19. oktober 2016

Nasjonalt utvalg for bosetting fastsetter bosettingsbehovet

Hvor mange flyktninger IMDi ber den enkelte kommune bosette er basert på et framtidig bosettingsbehov. Det er Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting som fastsetter hvor mange flyktninger det vil være behov for å bosette kommende år, på bakgrunn av tre elementer:

  1. Prognose for antall flyktninger med innvilget opphold som vil bo i asylmottak ved inngangen til neste år
  2. Prognose for antall flyktninger som vil komme til Norge og få opphold neste år
  3. Stortingets avgjørelse om hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot kommende år

Utvalget vedtar også hvordan dette antallet skal fordeles regionalt.

IMDi anmoder kommunene

Antallet flyktninger Nasjonalt utvalg har vedtatt skal bosettes regionalt, fordeles mellom alle kommuner, og IMDi sender anmodning til kommunene hvert år.

I anmodningen ber IMDi den enkelte kommune å ta imot et spesifikt antall flyktninger det kommende året. Anmodningen gir også plantall for påfølgende år, og disse tallene kan bli justert i neste anmodningsbrev hvis behovet endrer seg.

Det er IMDi og KS som vurderer hvor mange flyktninger den enkelte kommune skal anmodes om å bosette. Vurderingen for 2018 vil ta utgangspunkt i følgende kriterier: innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater i introduksjonsprogram over tid. Anmodningen for 2018 kommer i månedsskiftet oktober/november.

Kommunene bestemmer antallet

På bakgrunn av IMDis anmodning fatter kommunen vedtak om å bosette et bestemt antall flyktninger og enslige mindreårige flyktninger. Det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, og kommunene avgjør selv antall personer de skal bosette.

Les mer om kommunens vedtak her.

IMDi fordeler enkeltpersoner

Når kommunen har fattet vedtak om bosetting, sender IMDi forespørsel om å ta imot konkrete personer. Denne prosessen kalles for utsøking, og skjer ofte flere ganger gjennom året, avhengig av hvor mange flyktninger kommunen skal bosette. 

Hvis kommunen har mulighet til å bosette den enkelte flyktning, fatter IMDi vedtak om bosetting som sendes både til flyktningen og til kommunen. I tillegg får kommunen kartleggingsskjema med mer informasjon om flyktningen som ble utfylt av mottaket gjennom hele kartleggingsprosessen. Informasjon fra dette skjemaet skal hjelpe kommunen å forberede for bosettingen.

Flyktningen vil i sitt vedtaksbrev få oppgitt planlagt dato for bosetting. IMDi gir flyktningen kun ett tilbud om bosettingskommune. Flyktningen kan ikke klage på vedtaket, men står fritt til å takke nei til tilbudet og bosette seg andre steder på egen hånd. I så fall mister vedkommende rett til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad og må da klare seg på egenhånd uten økonomisk støtte fra det offentlige.

Enslige mindreårige og barnefamilier prioriteres for rask bosetting

Enslige mindreårige flyktninger og familier med barn som bor på mottak i Norge prioriteres for rask bosetting. Det gjelder også overføringsflyktninger som kommer direkte fra utlandet til sin hjemkommune.

De siste årene har enslige voksne måttet vente lengst på bosetting. 

Hvem skal bo hvor?

Personer IMDi ber den enkelte kommune å bosette, skal i størst mulig grad gjenspeile alle de som venter på å bli bosatt. Det vil si at kommunen ikke kan forvente å bosette kun barnefamilier hvis flertallet av flyktninger er enslige voksne.

I den grad det er mulig tar IMDi også hensyn til informasjon om flyktningens slekt/familie som allerede er i Norge, karriereplaner og andre behov. Det er også et mål å bosette personer fra samme nasjonale/etniske gruppe i samme område. På den måten blir det enklere for kommunen å gi alle et likeverdig tjenestetilbud.

Les mer om prosessen for de ulike gruppene flyktninger.

Fant du det du lette etter?