Når en person har søkt asyl og deretter har fått innvilget enten flyktningstatus eller oppholdstillatelse uten begrensninger, har IMDi ansvaret for at vedkommende får tilbud om å bli bosatt i en kommune.

Hvordan bestemmes hvilke flyktninger som skal bo hvor?
Dagens ordning for bosetting av flyktninger ble innført i 2002, og har som hovedmål å sikre nok bosettingsplasser i norske kommuner. Som en del av ordningen er det opprettet et nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger med representanter fra staten og fra kommunesektoren. Utvalget fastsetter hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år, og fordeler flyktningene på fylkene etter gitte kriterier. Innen hvert fylke kommer IMDi og Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) i fellesskap frem til det antall flyktninger hver enkelt kommune skal anmodes om å bosette kommende år. Deretter sender IMDi en anmodning til de aktuelle kommunene om å bosette et visst antall flyktninger.

Bosettingen skal være rask og god
IMDis målsetting for bosetting er at den skal skje raskt og være god. Det er IMDis seks regionale enheter som har ansvaret for det praktiske bosettingsarbeidet, og de samarbeider nært med mottak og kommuner.

Målet om rask bosetting innebærer at flyktningene skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse, for enslige mindreårige flyktninger er målsettingen tre måneder. For å oppnå dette må det bosettingsfor­beredende arbeidet påbegynnes med en gang asyl-søkeren kommer til mottaket. Bosettingsintervju skal sendes fra mottaket til IMDi senest 2 uker etter at asylsøkeren har fått innvilget oppholdstillatelse.

Det bosettingsforberedende arbeidet består av en kartlegging av personens behov, evner og kvalifikasjoner som er relevant for permanent bosetting i en kommune. Kartleggingen utføres av en bosettingskonsulent på asylmottaket. Resultatene av kartleggingen inngår som en viktig del av de kriteriene som danner grunnlaget for at bosettingen skal kunne betegnes som god. God bosetting skal bidra til at den enkelte flyktning skal bli selvhjulpen så raskt som mulig, i tillegg til at bosettingen skal bidra til å forhindre sekundærflytting.

Bosetting er frivillig for kommunene
Umiddelbart etter at asylsøkeren har fått innvilget oppholdstillatelse, tar IMDi eller mottak kontakt med kommuner som kan tenkes å tilby en god ­bosetting for den aktuelle flyktningen. Til grunn for IMDis bosettingsarbeid ligger prinsippet om at bosetting er frivillig for kommunene. Dersom en kommune ikke kan bosette vedkommende før langt frem i tid, vil IMDi arbeide for å finne annen egnet kommune som kan ta imot vedkommende tidligere.

Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger. Det utbetales integreringstilskudd til kommunene for hver bosatte person, for å dekke utgifter til bosetting og integrering. Enslige mindre­årige flyktninger utløser ekstra tilskudd. Det gjør også flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og adferdsvansker.

Flyktningen kan også finne bolig selv
Den enkelte flyktning gis kun ett tilbud om bosetting. Dersom en flyktning sier nei til dette tilbudet, vil han/hun normalt miste retten til å bo i asylmottak fra det tidspunktet botilbudet i kommunen ble gjort tilgjengelig for ham/henne.

Flyktninger er ikke nødt til å benytte seg av IMDis hjelp til bosetting. I 2008 var det noe i overkant av 100 flyktninger som bosatte seg uten offentlig hjelp.

Overføringsflyktninger bosettes direkte i ­kommunene
Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I 2007 ble Norges kvote for uttak av overføringsflyktninger økt fra 1000 per år til 1200 per år. Det opereres med fleksible treårs­perioder, og inneværende treårsperiode går fra 2007 til 2009. IMDi deltar i prosessen for fastsettelsen og sammensetningen av kvotene for overføringsflyktninger hvert år. Overføringsflyktninger innvilges enten gruppevis, ved at en uttakskommisjon reiser til et land for å intervjue og ta ut et større antall flyktninger, eller ved at Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderer flyktningene enkeltvis på bakgrunn av en skriftlig henvendelse fra UNHCR. IMDi deltar sammen med UDI i uttakskommisjonene. UDI vurderer kandidatene med tanke på kriteriene for å få asylstatus i Norge, mens IMDi vurderer kandidatenes behov og integreringspotensial og hvilke tiltak kommunene må yte for å få til en vellykket bosetting og integrering. På bakgrunn av intervjuene som gjøres i flyktningleiren, anmoder IMDi kommuner til å bosette overføringsflyktningene. International Organisation for Migration (IOM) organiserer reisen fra flyktningleiren til Norge. Kommuner som sier ja til å bosette flyktningene, har ansvar for at bolig og alt nødvendig utstyr er på plass når flyktningene ­ankommer. Overføringsflyktninger bosettes direkte i en kommune, det er bare unntaksvis at noen innkvarteres på et asylmottak i påvente av bosetting.

Innføring i norsk kultur – kulturorienteringsprogrammet
Norsk levesett og kultur er oftest totalt ukjent for dem som blir bosatt i Norge fra en flyktningleir som overføringsflyktninger. Mange av overføringsflyktningene har også urealistiske forventninger om hva livet i Norge kan tilby. Derfor er IOM engasjert for å gi de største gruppene blant overføringsflyktningene et grunnleggende kurs om norsk kultur og dagligliv før de kommer til Norge. Tilsvarende tilbyr IOM landinformasjonsseminar for de kommunene som skal ta imot overføringsflyktninger, om situasjonen den aktuelle gruppen kommer fra og deres kultur.

Målet med kulturorienteringsprogrammet er blant annet at flyktningene skal forstå hva som forventes av dem, og være forberedt på en del alminnelige problemstillinger som de vil møte i Norge. Gjennom kurset skal overføringsflyktningene opparbeide seg trygghet og redusere redsel, og dermed forebygge negative effekter av bosettingen i Norge, både for flyktningene og for lokalsamfunnet som tar imot dem.