Forfatter: Nina Gran, Spesialrådgiver, KS
Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, har, i samarbeid med IMDi, påtatt seg en pådriverrolle for å sikre at bosettingsbehovet blir dekket. Forutsetningen for at KS kan påta seg oppgaven, er at ordningen er basert på at det fortsatt er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, og at rammebetingelsene er gode.
Det er etablert gode samarbeidsrutiner mellom IMDi og KS i arbeidet med å bosette flyktninger. KS deltar i arbeidet med å fordele antall flyktninger på kommunene. Når det viser seg vanskelig å få dekket behovet for plasser i kommunene, tilrettelegger KS møter sammen med IMDi og aktuelle kommuner for å diskutere løsninger. KS tar også opp problemstillinger om bosetting med enkeltkommuner.
Riktig å satse på faste bosettingskommuner
I Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger ble det bestemt at det i første omgang satses på å øke antallet anmodninger i de faste bosettingskommunene for å få bosatt flyktninger som er klare for det. I tillegg anmodes noen nye kommuner om å motta flyktninger. Dette er en strategi KS er enig i. Det er alltid usikkert hvor mange flyktninger som faktisk er klare for å bosettes til neste år. Dette beror blant annet på hvor mange vedtak Utlendingsdirektoratet (UDI) produserer. Derfor er det viktig ikke å gå for bredt ut til nye kommuner ved å anmode dem om å bosette mange flyktninger. Hvis tallene blir lavere enn forventet, kan det bli en utfordring å fylle plassene i de minste kommunene. For de nye bosettingskommunene er det viktig å få en viss størrelse på gruppen for å kunne etablere et godt tilbud og få et økonomisk grunnlag for etablering av virksomheten.
Hvordan få til rask bosetting?
Det er først og fremst i øst det har vist seg vanskelig å oppnå tilstrekkelig antall plasser, spesielt i Oslo og Østfold. Dette er både på grunn av at mange kommuner ønsker å ta imot færre flyktninger enn de anmodes om fra IMDi, og på grunn av problemer med å finne boliger til flyktningene i kommunene. Noen kommuner opplever også at flyktninger flytter inn fra andre kommuner og blir avhengige av kommunenes hjelpeapparat.
Bolig viser seg å være den største utfordringen for rask bosetting. Det er viktig at kommunene etablerer gode rutiner for å skaffe til veie boliger. Mange kommuner har god tilgang på større leiligheter eller hus, men en stor andel av de som bosettes, er enslige som trenger små leiligheter. Det er derfor viktig å rette et ekstra fokus mot denne gruppen. Enslige som har nær tilknytning, bør kartlegges for å finne ut hvorvidt de kan bosettes sammen. Mange kommuner har imidlertid dårlige erfaringer med denne type boformer, så mottaket må gjøre et grundig forarbeid før man etablerer slike bofellesskap.
Andre virkemidler for å skaffe til veie bolig er at kommunene gjennomgår hvilke boliger de eier. Kommunene kan fristille boliger til nyankomne, blant annet ved å gi startlån til beboere, slik at de kan komme over i egen bolig.
Det finnes gode eksempler på rask bosetting ved at flyktningene selv får ansvaret for å skaffe seg bolig i kommunen de skal bosettes i. Kommunene mener selv det viktigste virkemiddelet er å øke Husbankens boligtilskudd. Ved kjøp eller bygging av boliger for nyankomne flyktninger kan Husbanken gi tilskudd som tilsvarer 20 prosent av prisen. Kommunene (KS) har lenge påpekt at det er nødvendig å øke rammen på boligtilskudd til 40 prosent ved kjøp eller bygging av boliger for nyankomne. Dette vil klart bidra til flere boliger til målgruppen. I mange kommuner er boligprisene så høye at det ikke er nok med et tilskudd på 20 prosent for å oppnå en forsvarlig husleie. Bostøtte er ingen løsning for flyktninger på lang sikt, siden mange allerede etter ett år på introduksjonsprogram faller utenfor ordningen.
Arbeidet for å øke bosettingstallene i 2009
KS har hatt temaet bosetting oppe på en rekke samlinger fylkesvis med rådmenn og den politiske ledelsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet høsten 2008. Det har også vært arrangert fylkesvise møter med fagfolk sammen med IMDi og Husbanken. Både tilbakemeldinger fra samlingene, og av hva vi kan se av vedtakene som er fattet i kommunene hittil, viser at kommunene er svært positive til å opprettholde eller øke bosettingen i 2009. Flere nye kommuner har også varslet at de ønsker å bosette flyktninger.
Antallet som får opphold i løpet av året, avhenger blant annet av hvor raskt UDI får behandlet asylsøknadene som kommer inn. I 2008 ble antallet søknadsbehandlinger noe lavere enn forventet, og som en konsekvens ble det ikke bosatt så mange flyktninger som tidligere forutsatt i 2008. Det var derfor viktig å bosette flest mulig til kommuner med ledig kapasitet i 2008, for om mulig å redusere presset i 2009. Dette var den største bosettingsutfordringen i 2008. For å oppnå dette og for å få bosatt de som hadde ventet lengst i asylmottakene, samarbeidet KS med IMDi Vest og de andre regionale enhetene i IMDi. Resultatene av dette arbeidet var avhengig av hvor mange som fikk oppholdstillatelse, og hvor raskt disse ble bosatt i kommunene. Det var også avhengig av at de overføringsflyktningene som ble budsendt, faktisk ankom innen desember.
For 2009 er situasjonen mer usikker når det gjelder hvor mange flyktninger kommunene vedtar de kan bosette. Tilbakemeldingene fra kommunene hittil er veldig positive, noe som tilsier at det bør være mulig å oppnå ca. 8000 plasser for neste år.
