IMDi har rettet aktiviteter og tiltak både mot innvandrere og mot arbeidslivets parter. Det vil si at enhet for Arbeid og kvalifisering (AK) samarbeider med ­arbeidsgivere og deres organisasjoner, arbeids­tagerorganisasjoner, rekrutteringsfirmaer og andre offentlige etater for å legge til rette for integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. Blant annet har vi inngått et samarbeid med de 26 heleide statlige virksomhetene om å øke rekrutteringen av innvandrere. Vi har også koordineringsansvaret for kvalifisering på ulike nivåer og for ulike målgrupper. AK fokuserer særlig på kvinner. Målet er at flere ­innvandrerkvinner skal komme i jobb. I tillegg skal AK bidra til økt ­karrieremobilitet for innvandrerkvinner.

Ny sjanse – fra sosialhjelp til arbeid
Ny sjanse er forsøk med kvalifiseringsprogram for innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet, og som er avhengige av sosialhjelp. Disse går gjennom et toårig kvalifiseringsløp på lik linje med introduksjonsordningen. AK har koordineringsansvaret for Ny sjanse.

Fra sosialhjelp til arbeid er en rapport som gir ny kunnskap om Ny sjanse-prosjektene (IMDi-rapport 4-2008). Rapporten viser at resultatene er gode. 901 deltagere fulgte ett av i alt 25 prosjekter i perioden 2005–2007. Av disse gikk 46 prosent over til arbeid eller utdanning etter endt deltagelse. Econ Pöyry har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Ny sjanse (IMDi-rapport 10-2007 Det lønner seg!). ­Rapporten viser at den samfunnsøkonomiske gevinsten av prosjektene ble vurdert til å kunne være på hele 450 millioner kroner. I tillegg har de som har gått over i jobb, fått økt livskvalitet og levekår for seg og sin familie.

Introduksjonsordningen – kvalifisering av nyankomne flyktninger
Introduksjonsordningen er et toårig kvalifiseringsprogram for nyankomne flyktninger som skal bidra til en lettere og raskere integrering i det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby introduksjonsprogrammet.

I 2008 var 53 prosent av deltagerne kommet i arbeid eller utdanning etter avsluttet/avbrutt program. Rundt tre av fire deltakere av de som var arbeidssøkende etter avsluttet/avbrutt introduksjonsprogram, var kommet i arbeid eller utdanning ett år etter. IMDi har løpende veiledning og oppfølging av kommuner, fylkesmenn og enkeltpersoner om introduksjonslovens ordninger, tilskuddene og NIR (Nasjonalt introduksjonsregister). For å heve programrådgivernes kompetanse har IMDi i 2008 utviklet et utdannings­tilbud for disse rådgiverne.

Voksne innvandrere med en oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, har rett og plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er kommunene som har ansvaret for å tilrettelegge opplæringen. AK samarbeider med Vox for at flest mulig innvandrere gjennomfører norskopplæringen og består norskprøvene.

2000 lærere på kurs
Høsten 2008 gikk startskuddet for en treårig plan for kompetanseutvikling for lærere og ledere i norskopplæringen. 2000 lærere har satt seg på skole­benken igjen for å fordype seg i emner som ­samfunnskunnskap, familielæring, språkperm­metodikk og vurdering av språkferdigheter.

Totalt har det blitt arrangert 21 kurs i 2008, og lærere i alle fylker har fått tilbud om å delta. Kurs­evalueringen viser at lærerne mener at tilbudet har vært relevant, at det har gitt dem ny kunnskap, og at de har fått bedre innsikt i læreplanen. Kursene er en del av «Plan for kompetanseutvikling for lærere og ledere i norskopplæringen 2008–2010», som Vox og IMDi samarbeider om.

Registrering i Nasjonalt introduksjonsregister
Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) skal gi en nødvendig oversikt over opplæringen til personer som faller inn under introduksjonsloven. Formålet med registeret er å kunne dokumentere enkeltpersoners rettigheter til – og deltagelse i – ulike ordninger som følger av introduksjonsloven. AK har driftsansvaret for NIR.

Kommuner/bydeler er pålagt å registrere en rekke personopplysninger om deltagere i norskopplæring og introduksjonsprogram. Det har vist seg å være vanskelig å få kommunene/bydelene til å registrere opplysninger i NIR på en tilfredsstillende måte. Årsaken til dette handler dels om manglende rutiner for registrering, dels om manglende kompetanse og dels om manglende ressurser i kommunene. Mangelfull registrering har til nå gjort det vanskelig å benytte NIR som en pålitelig kilde for å måle resultater og måloppnåelse av introduksjonslovens ordninger. En annen utfordring er at dersom kommunene ikke registrerer antall timer norsk og samfunnsfag som innvandrerne gjennomfører, kan det få betydning når de søker om bosettingstillatelse. For å få innvilget bosettingstillatelse må innvandrerne gjennomføre 300 timer norsk og samfunnsfag. Dette blir vanskelig om de ikke kan dokumentere deltagelsen.

IMDi har høsten 2008 lagt ned en stor innsats for å bevisstgjøre kommunene/bydelene om hvor viktig det er at de registrerer måloppnåelse for introduksjonsdeltagerne. Vi jobber også kontinuerlig med kompetanseheving og opplæring av nye og eksisterende superbrukere rundt om i kommunene. Dette har resultert i at IMDi for første gang har valgt å legge NIR-tall til grunn for årets resultatrapportering fra introduksjonsordningen.