Gå til forsiden Gå til støttemeny Gå til søk Gå til innholdsmeny Gå til innhold

IMDI - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

 

Brev fra direktøren

forord

Hvordan går det med integreringen? Spørsmålet er godt og fortjener et svar.

Integrering kan forstås som deltagelse i arbeid, utdanning og samfunn, som en toveis prosess med gjensidig respekt og toleranse mellom majoritet og minoriteter. Integreringen går i hovedsak i riktig retning. Men integrering tar tid. En viktig utfordring er å redusere tiden det tar før innvandrere er en del av arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

Status på integreringsarbeidet

I første del av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) årsrapport for 2008 viser vi utviklingen for integrering på utvalgte samfunnsområder. Vi setter søkelys blant annet på arbeid, utdanning, levekår, velferdstjenester og kvalifisering. Videre forteller vi om innvandreres egne erfaringer, og vi gjengir hovedpunkter fra holdningsundersøkelser blant hele befolkningen. Avslutningsvis spør vi: Hvor effektive er integreringstiltakene? Forvalter vi de ressursene som innvandrerne er, på en bærekraftig måte?

Skal en positiv utvikling forsterkes, kreves kritisk søkelys og vilje til å utfordre og forandre. Under overskriften «utfordringer» har vi valgt å løfte frem områder hvor det er behov for forbedringer, endringer eller ny innsats. Utfordringene er en invitasjon til samarbeid om å skape bedre løsninger. Vi har også invitert ulike aktører til å gi sine bidrag og komme med kritikk og utfordringer på sine fagfelt i denne delen av årsrapporten.

Å flytte fra et flyktningmottak til en kommune kan være preget av spenning og forventning, men også av usikkerhet og uro. Mange flytter til et ukjent sted hvor de ikke har venner eller kjente. Å flytte har viktige menneskelige sider som vi må forstå og bidra til å håndtere.

Asylsøkere som får innvilget opphold i Norge, får tilbud om hjelp til en ny start i en kommune. Norge har et unikt system hvor det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger. Men å ta imot nye innbyggere forplikter. Kommunene skal tilby bolig og kvalifisering til arbeid og utdanning. De siste årene har rundt 4000 flyktninger flyttet fra asylmottak til en kommune hvert år. I 2008 har vi sett at flere vil ha behov for hjelp, og i 2009 er det anslått at over 8000 personer trenger bistand til å bosette seg i en kommune.

Bosettingsarbeidet

I andre del av årsrapporten for 2008 gir vi en introduksjon til bosettingsarbeidet og de utfordringer vi står overfor i 2009. Bosettingsarbeidet innebærer stor innsats fra kommunene, og det er mange kommuner som fortjener ros for at de stiller opp for nye innbyggere. Vi håper omtalen vil gi lyst til å lese mer og bidra til fortsatt samarbeid om en svært viktig oppgave.

IMDIs oppgaver

I tredje del av årsrapporten for 2008 presenterer vi IMDis organisasjon og oppgaver. Vi rapporterer om resultater som er skapt gjennom samarbeid.

Jeg vil takke alle medarbeidere og samarbeidspartnere for innsats og resultater i 2008. Det er mange dyktige medarbeidere og stort engasjement blant de som arbeider innenfor integreringsfeltet. Vi ser frem til videre samarbeid i 2009.

 

 

Direktør Osmund Kaldheim

I årsrapport 2008

Status integrering
Innvandrerbefolkningen i Norge blir stadig bedre integrert. Hovedregelen er: Jo lenger ­botid, jo bedre integrert. Likevel er det klare forskjeller mellom ulike innvandrergrupper som botid ikke kan forklare.

Tema: Bosetting 
I 2009 skal mer enn 8 000 flyktninger få en ny start i en norsk kommune, nær dobbelt så mange som året før. Å få til en rask og god bosetting av så mange flyktninger er en stor utfordring for IMDi og for kommunene.

IMDis oppgaver
IMDi skal iverksette integrerings- og mangfoldspolitikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) område, være et kompetansesenter for ­integrering og mangfold og være pådriver for kommuners og andre aktørers arbeid på feltet.