Forfatter: Egil Gabrielsen, førsteamanuensis, Lesesenteret-UiS
Gruppen ikke-vestlige innvandrere utgjør den klart største gruppen av innvandrere i Norge, og i de senere årene har rundt 70 prosent av nye innvandrere tilhørt denne kategorien. Gruppens betydning for norsk arbeidsliv og økonomiske utvikling er økende, og resultatene fra kartleggingene er derfor urovekkende.
Store problemer med lesing og regning
Nær halvparten av de ikke-vestlige innvandrerne som deltok, tilhørte det som i undersøkelsen er definert som risikogruppen. Det betyr at de har for svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk sett i lys av de kravene som dagens arbeids- og hverdagsliv stiller i Norge. Det at så mange ikke-vestlige innvandrere har store problemer med lesing og regning, vil kunne føre med seg mange negative konsekvenser både for egen livskvalitet og for det norske samfunnet i fremtiden.
Utdanning gir bedre ferdigheter
Selv om resultatene er noe bedre for personer med botid over 15 år i Norge, er betydningen av botid på lese- og regneferdigheter relativt liten. Vi finner videre at de som var over 21 år ved tidspunktet for innvandring, har klart svakere ferdigheter enn de som er født i Norge, eller som kom hit som barn eller ungdom. De to sistnevnte gruppene har også en gjennomsnittsskår som ligger betydelig under det norske landsgjennomsnittet. Sjansene for å tilhøre gruppen med gode eller meget gode lese- og regneferdigheter, er betydelig større for ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning sammenlignet med tilsvarende gruppe som har grunnskole.
Det må presiseres at alle deltagere i kartleggingene har fått oppgavene i norsk språkdrakt, i tråd med de reglene som ble fastsatt for samtlige deltagerland; hovedspråket/språkene i hvert land skulle anvendes. Det betyr at vi ikke vet noe om hvordan informanter med innvandrerbakgrunn ville ha løst oppgavene dersom de fikk arbeide med tekster og oppgaver på sitt morsmål.
|
Om kartleggingene av lese- og regneferdigheter
Norge har deltatt i to store internasjonale kartlegginger av voksnes lese- og regneferdigheter. IALS (International Adult Literacy Survey) ble gjennomført i 21 land i perioden 1994–98, mens ALL (Adult Literacy and Life Skills) er fullført i 12 land i perioden 2003–2006. Unge og voksne med innvandrerbakgrunn inngår i begge undersøkelsene.
Innvandrere er definert i henhold til det som frem til 2008 har vært Statistisk sentralbyrås kriterium: personer født av to foreldre som selv er født i utlandet. I Norge er undersøkelsene gjennomført i regi av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Statistisk sentralbyrå.
Les mer om innvandreres lese- og skriveferdigheter i Gabrielsen, E. og Lagerstrøm, B.O. (2007): Med annen bakgrunn. Lese- og regneferdigheter blant voksne innvandrere. Stavanger: Universitetet i Stavanger. |
