Integrert, men diskriminert er en av få rapporter der integreringen ses fra minoritetenes perspektiv.42 Undersøkelsen viste at åtte av ti innvandrere med lang botid føler seg godt integrert i det norske samfunnet. Nesten alle respondentene føler sterk tilhørighet til Norge, men også til opprinnelseslandet. Det store flertallet som deltok i denne undersøkelsen, opplever dessuten at det er fullt mulig å være seg selv og beholde sine tradisjoner, samtidig som de føler seg som en del av det norske samfunnet.

Undersøkelsen avdekker imidlertid at det å være integrert i samfunnet ikke beskytter mot å oppleve seg diskriminert på en rekke samfunnsarenaer. Halvparten av de spurte oppgir at de har opplevd utestenging og diskriminering én eller flere ganger i løpet av det siste året på én eller flere samfunnsarenaer. Dette gjelder særlig arenaer som arbeidsliv og boligmarked, som er nødvendige å delta på for å sikre seg materielle goder. Folk med opprinnelse fra Afrika opplever forskjellsbehandling langt oftere enn innvandrere fra Øst-Europa. Dette indikerer en klar sammenheng mellom hudfarge og diskriminering. Jo mørkere hudfargen er, jo større er risikoen for forskjells­behandling.

IMDi har også publisert en annen undersøkelse om arbeidsinnvandrere fra Polen og Baltikum. Her fremgår det at de fleste arbeidsinnvandrere fra disse landene opplever møtet med det norske samfunnet som en positiv overraskelse. Likevel oppgir én av fem at de hadde opplevd å bli diskriminert i Norge på grunn av sin nasjonalitetsbakgrunn. Det er med andre ord ikke bare de med mørk hudfarge som opplever å bli diskriminert.

I årsrapporten for 2007 tok vi opp at innvandrernes erfaringer med ulike integreringstiltak ofte var fraværende. Å få frem innvandrernes stemme er imidlertid en viktig del av arbeidet med å sikre kvaliteten på tiltakene.

I 2008 startet IMDi derfor et mer systematisk arbeid med å innhente brukernes erfaringer. Vi innledet et samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet om å utvikle en generell veileder for slike brukerundersøkelser i offentlig forvaltning, vi satte i gang en brukerundersøkelse blant bosatte flyktninger (som en del av brukerundersøkelser i utlendingsforvaltningen), vi utredet forekomsten og bruk av brukerundersøkelser i introduksjonsprogrammet, en målgruppeanalyse blant deltagere i statsborgerskapsseremonier, og vi har planer om en tilsvarende undersøkelse blant deltagere på norskopplæring. 

Utfordringer:

• Gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som fanger opp innvandreres erfaringer med og tilbakemeldinger på integreringstiltak og offentlige tjenestetilbud.
• Gjennomføre jevnlige undersøkelser om integrering som også fanger opp synspunkter hos nyankomne og innvandrere som ikke er godt integrert i arbeids- og samfunnsliv.