Sammenlignet med mange andre europeiske land har Norge et velfungerende system for å kvalifisere nyankomne flyktninger for arbeidslivet. Introduksjonsloven regulerer plikter og rettigheter til norskopplæring, samfunnskunnskap og mer omfattende kvalifiseringsprogram for ulike grupper nyankomne. Organiseringen og finansieringen lokalt har derfor klare nasjonale rammer. Ved lov har nyankomne utenfor arbeidslivet rett og plikt til å delta i et individuelt tilrettelagt kvalifiseringsprogram på fulltid. Deltagelsen knyttes til utbetaling av en egen stønad.

Norge kan også vise til gode resultater når det gjelder å bosette og kvalifisere flyktninger og å få dem inn i arbeidslivet. De gode konjunkturene har slik sett blitt utnyttet på en god måte. Kvalifisering nytter. Dette er dokumentert gjennom en rekke undersøkelser gjennomført av IMDi, Fafo og SSB de senere årene. Undersøkelsene viser at overgangen til arbeid og/eller utdanning i snitt har ligget på mellom 50−60 prosent.

I denne årsrapporten presenterer vi for første gang resultatene for 2008 fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) over deltagernes overgang fra introduksjonsprogram til arbeid og utdanning i kommunene. Innrapporterte tall fra kommunene viser at ca. 53 prosent av deltagerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2008, gikk over i arbeid eller utdanning. Hovedbildet fra tidligere år er uendret; vel halvparten går over til arbeid eller utdanning etter fullført program.

Resultatene er enda bedre når vi ser på SSBs årlige monitor over flyktninger ett år etter at de gikk ut av programmet. 65 prosent av flyktningene som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2006, var i arbeid eller under utdanning i 2007. Dette er en økning på 7 prosentpoeng sammenlignet med året før.38 10 prosent var registrert arbeidsledige eller på tiltak i 2007, mot 12 prosent i 2006. Andelen som var i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program, varierer med alder, kjønn og landbakgrunn. Menn og yngre går i større grad over i arbeid eller utdanning enn kvinner og eldre.

Ved utgangen av 2008 deltok nær 21 600 personer i norskopplæring i 2008, mot 22 800 i 2007. Det var 9100 som avla skriftlig prøve, og 9000 avla muntlig prøve (henholdsvis 7200 og 6900 i 2007).39 Det har vært en jevn økning i antallet som har gått opp til norskprøve de senere årene. 55 prosent av de som gikk opp til prøve, besto norskprøve 2 skriftlig, og 47 prosent besto norskprøve 3 skriftlig. 93 prosent besto norskprøve 2 muntlig, og 82 prosent besto norskprøve 3 muntlig. Disse resultatene avviker lite fra 2007. Bestått norskprøve 3 er et krav for å komme inn på videregående skole for deltagere på voksenopplæringen. Bestått norskprøve 3 kan anses som et rimelig ferdighetsnivå for å kunne fungere godt i arbeidslivet.

Det er kun halvparten som består skriftlig prøve i norsk. Flere undersøkelser dokumenterer også behovet for bedre norsk for mange innvandrere med lang botid i Norge.40 Norskopplæringen må tilpasses grupper med svak utdanningsbakgrunn som trenger særskilt opplæring, som alfabetisering, og disse bør tilbys flere timer. Det synes derfor å være behov for et nasjonalt krafttak for norskopplæring.41 Det er behov for å øke oppmerksomheten rundt mål, resultater og kvalitet i norskopplæringen slik at andelen som består norskprøvene, øker.

Utfordringer:

• Etablere nasjonale mål og resultater i norsk­opplæringen.
• Fortsette å styrke kvaliteten på norskopplæring gjennom etter- og videreutdanning av lærere og ved kombinasjon av norsk og arbeidstrening.
• Rekruttere flere innvandrerkvinner til norskopplæring, utdanning og arbeid.
• Utvide og utvikle kvalifiseringen for analfabeter og andre med svak utdanningsbakgrunn.