Regjeringens mål er at innvandrere og deres etter­kommere i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert for forholdene i arbeidsmarkedet. Generelle arbeidsmarkedspolitiske virkemidler vil ha den mest kraftfulle integreringseffekten, men også spesielle tiltak rettet mot innvandrere bedrer deres muligheter i arbeidsmarkedet.

Ved inngangen til 2009 er utsiktene for norsk økonomi og arbeidsliv usikre, og det ventes høyere ­ledighet. Men før finanskrisen satte inn, kom høykonjunkturen også innvandrere til gode. I fjerde kvartal 2007 var til sammen over 213 000 innvandrere sysselsatt i det norske arbeidsmarkedet, 32 000 flere enn året før.3) Mange av disse var arbeidsinnvandrere fra nye EU-land. Sysselsettingen blant innvandrere økte med hele 6 prosentpoeng (til 63 prosent) i perioden 2005−2007. Samtidig sank arbeidsledigheten, som i august 2008 var på 4,7 prosent blant innvandrere og 1,5 prosent i befolkningen for øvrig.4)

De største innvandrergruppene per 1.1.2008 og norskfødte men innvandrerforeldre (etterkommere).

Kilde: SSB

Hvordan ser innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet ut i Norge sammenlignet med andre land? Det er vanskelig å sammenligne ledighets- og sysselsettingsnivået blant innvandrere mellom land, blant annet fordi dataene er nokså usikre, og fordi sammensetningen av innvandrerbefolkningen i ulike land varierer betraktelig. I Norge er det for eksempel en relativt stor andel flyktninger sammenlignet med andre land.5) OECD-tall fra 2006 viser at av 21 OECD-land ligger Norge i midtsjiktet både når det gjelder ledighetsnivå og sysselsetting blant utenlandsfødte.

Selv om ledighetsnivået blant innvandrere har sunket og sysselsettingen økt de seneste årene, har nivåforskjellen til befolkningen for øvrig vært uendret over tid; ledigheten blant innvandrerne er omkring tre ganger høyere enn nivået i befolkningen for øvrig. Gode tider gir alle grupper en velferdsøkning, men det fører ikke nødvendigvis til utjevning av forskjeller. Innvandrere har langt større risiko enn andre for å falle ut av arbeidsmarkedet og/eller bli værende i en situasjon som avhengig av offentlige overføringer til livsopphold i den etablerte fasen av livet.6) Med nedbemanninger, permitteringer og økt ledighet i sikte ved inngangen til 2009 må vi arbeide for at innvandrere ikke rammes i større grad enn andre.

Nivået på sysselsettingen og arbeidsledigheten i Norge, Sverige og Danmark

Det er tydelige forskjeller mellom ulike grupper av innvandrere når det gjelder sysselsetting og ledighet. Innvandrergruppenes ulike botid kan forklare mye av forskjellene. Det tar tid å lære seg språk, orientere seg i arbeidsmarkedet og få relevant yrkeskompetanse. Slik figuren over sysselsetting viser, øker også innvandrernes sysselsetting markant med botid. Samtidig forklarer ulike innvandringsgrunner mye av forskjellene i sysselsetting og integrering. Landgrupper hvor de fleste kommer som flyktninger, slik tilfellet er blant innvandrere fra land som Somalia, Afghanistan og Irak, har langt lavere sysselsettingsgrad enn grupper som kommer som arbeidsinnvandrere, som de fra de nye EU-landene.

I mange innvandrergrupper er det også store forskjeller mellom kvinners og menns tilknytning til arbeidsmarkedet, og særlig i grupper fra land utenfor Europa (se tabellen). For eksempel var sysselsettingen blant menn fra Pakistan over dobbelt så høy som blant kvinner fra samme land.7) Innvandrerkvinner som er i jobb har generelt en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet enn innvandrermenn. For eksempel arbeider 43 prosent av innvandrerkvinnene deltid (færre enn 30 timer i uka), mot 24 prosent av mennene.8)

Det er ikke bare de siste årenes høykonjunktur som har ført til at stadig flere innvandrere har blitt integrert i arbeidslivet. Kvalifiseringstiltak, som introduksjonsordningen og rett og plikt til norsk og samfunnsfag, bidrar også til lettere og raskere integrering i arbeidsmarkedet. Som vi kommer tilbake til, er resultatene fra disse tiltakene gode. Mange innvandrere har også fått tiltaksplass i bedrifter og kommet i jobb gjennom aktive rekrutteringstiltak. I august 2008 utgjorde innvandrere 23 prosent av alle arbeidsledige, men hele 44 prosent av alle på ordinære arbeidsmarkedstiltak.9) Samtidig opplever mange med utenlandsk bakgrunn urettferdige barrierer inn i arbeidslivet. Undersøkelser viser at mange innvandrere har opplevd diskriminering ved ansettelse. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse mente 18 prosent av de intervjuede innvandrerne at deres innvandrerbakgrunn hadde hindret dem i å få en jobb de hadde søkt og var kvalifisert for.10) Analyser viser også at overkvalifisering er et større problem blant ikke-vestlige innvandrere enn blant andre.11)

Mange bedrifter går glipp av nyttig kompetanse ved ikke å slippe til kvalifiserte innvandrere. Erfaringen fra de heleide statlige bedriftene viser at man vil få resultater ved å arbeide systematisk med å rekruttere innvandrere og ved å sette seg mål og gjennomføre tiltak for å øke innvandrerandelen i arbeidsstokken. I 2007 var andelen med innvandrerbakgrunn som ble ansatt i disse virksomhetene, like stor som andelen som søkte.12)

I næringslivet eide innvandrerbefolkningen i 2005 8 prosent av alle personlig eide foretak, noe som tilsvarte deres andel av befolkningen på samme tid.13) Innvandrerne er med andre ord verken under- eller overrepresenterte som selvstendig næringsdrivende. Gründervirksomheten blant innvandrere i Norge er et positivt bidrag til verdiskapingen i samfunnet, og regjeringens mål er å legge til rette for å benytte mer av innvandrerbefolkningens potensial for å drive egen virksomhet.

Sysselsettingsandeler blant innvandrere 15–74 år, utvalgte landgrupper. 4. kvartal 2007

Utfordringer:

• Utvide tilbudet om fagopplæring til ufaglærte arbeidsinnvandrere og flyktninger. 
• Tilby norskopplæring til personer i jobb med svake norskferdigheter.
• Øke deltagelsen blant innvandrerkvinner i kvalifiseringsordninger, utdanningssystemet og arbeidsmarkedet.  
• Sette i gang tilpassede tiltak for landgrupper som har lav sysselsetting.  
• Legge til rette for at flere innvandrere kan ­etablere egen virksomhet.
• Sikre at arbeidsgivere har mål og tiltak for å rekruttere medarbeidere med innvandrerbakgrunn.