De siste årene har det vært en positiv utvikling med hensyn til deltagelse i barnehager og i utdanningssystemet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (etterkommere). Det gjenstår imidlertid utfordringer med å få hele kjeden fra barnehage og grunnskole via videregående skole og til høyskole/universitet til å henge godt nok sammen, slik at flere fullfører og består.

Dette er regjeringens målsettinger: 

• Andelen etterkommere som fullfører videregående opplæring, skal tilsvare andelen for befolkningen totalt.
• Andelen innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående skole-alder, og som fullfører videregående opplæring, skal øke.
• For å legge til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder, vil man arbeide for å øke antall barn med innvandrerbakgrunn i barnehager. 
• Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal beherske norsk språk så tidlig som mulig i skolegangen for å sikre et godt læringsutbytte.

Språkkartlegging av fireåringer ved helsestasjoner har vært prøvd ut i de 12 kommunene i landet med størst innvandrerbefolkning og i Tromsø. Forsøkene viser at rundt 30 prosent av flerspråklige barn har behov for oppfølging, at oppfølgingsbehovene først og fremst gjelder norsk språk, og at det er viktig med lavterskeltilbud som åpne barnehager for å fange inn de det gjelder.30 Ulike former for språkstimulering har vært prøvd ut i barnehager i de ni kommunene som omfattes av forsøksordningen Språkløftet. Erfaringene viser at metoder og kvalitet varierer, og at det er behov for bedre kunnskap om bruken og effekten av ulike språkstimuleringsmetoder. Gratis kjernetid for alle fire- og femåringer prøves ut i fem bydeler i Oslo som har en høy andel innvandrere. Erfaringene viser at antallet minoritetsspråklige i barnehagene har økt.31

Å beherske norsk språk i tidlig barndom er viktig for barns læringsutbytte og dermed for at de skal gjennomføre og bestå utdanningsløpet. Dette kan best skje gjennom å videreføre regjeringens satsing på gratis kjernetid i barnehager. Erfaringene med gratis kjernetid viser at det er en betalingsterskel for deltagelse i barnehage og SFO. Når disse tersklene fjernes, øker deltagelsen betydelig.

Frafall fra videregående skole er et stort samfunnsproblem; rundt én av fem slutter underveis i opplæringsløpet. Innvandrere slutter i større grad enn befolkningen for øvrig, mens etterkommere fullfører i omtrent samme grad som alle elever.32 Det overordnede bildet skjuler imidlertid store forskjeller blant annet etter kjønn, studieretning og sosial bakgrunn. Et eksempel: 50 prosent av innvandrerguttene som begynte på yrkesfag høsten 2002, hadde sluttet i løpet av fem år, mens det samme bare gjaldt 5 prosent av jentene uten innvandrerbakgrunn som begynte på allmennfag.

En del innvandrerbarn kommer til Norge i skolealder. I 2007 flyttet for eksempel 5200 barn i grunnskolealder til Norge. De færreste innvandrerbarn kan norsk når de kommer hit, og de har derfor større problemer enn norskfødte barn med å følge under­visningen. Disse har høyere risiko for å falle fra underveis eller ikke bestå, noe frafallsstatistikken fra videregående bekrefter. For å forebygge frafall trengs en styrking av kompenserende tiltak i skolen for å gi dem en plattform slik at de kan følge undervisningen, kombinert med testing av kunnskapsnivå.
 
Vi innledet artikkelen med å si at integreringen går fremover. Dette ser vi tydelig om vi tar en tur på forelesningssaler og bibliotek ved norske høyskoler og universiteter. Deltagelsen i høyere utdanning blant innvandrere, og særlig blant etterkommere, har nemlig økt mye de senere årene, og i dag er deltagelsen blant etterkommerne høyere enn gjennomsnittet blant unge i Norge.33

På den andre siden viser flere studier at høyt utdannede som har innvandret, i mindre grad enn andre får uttelling for utdanningen sin i form av riktig yrke. Innvandrere bruker lengre tid på å finne seg en jobb enn sammenlignbare grupper i majoritetsbefolkningen,34 og de er i større grad overkvalifiserte.35 Når det gjelder etterkommere, er det fortsatt nokså få som har kommet i alderen hvor de har forlatt lesesalene til fordel for arbeidslivet. Det er derfor begrensede muligheter til å følge med på, via statistikken, om også de får dårligere uttelling for utdanningen sin enn andre som har tatt utdanning i Norge.

Selv om innvandrernes erfaring viser at mange ikke får utnyttet sin kompetanse på lik linje med majoriteten, er det ingen tvil om at utdanningen lønner seg i forhold til ikke å ta utdanning. Høyt utdannede ikke-vestlige innvandrere har en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet enn de med lavere utdannelse,36 og de har andre yrker,37 yrker som gir høyere lønn og status.

Stor sosial mobilitet hos etterkommere viser at sosiale «lover» om reproduksjon av foreldrenes stilling er til for å brytes. Utfordringen nå er å sørge for at utdanning skal lønne seg like mye for de med utenlandsklingende navn som for andre.
 
Raskere og bedre godkjenning av utenlandsk utdanning har vært en utfordring i norsk integreringspolitikk i mange år. Mye har blitt bedre, men fortsatt er det to huller i dette systemet. Mens kartleggingen av medbrakt fagutdanning i regi av fylkene fungerer, er det fortsatt mangler i systemet for å kartlegge medbrakt høyere utdanning. Det er opp til fakultetene ved universiteter og høyskoler å gjennomføre en slik kartlegging, uten at de får betalt for det arbeidet de gjør. Konsekvensen er at en del innvandrere ikke får uttelling for medbrakt utdanning og ikke får brukt den eller må ta hele utdanningen på nytt i Norge. Den andre mangelen er at det ikke i tilstrekkelig grad finnes komplementære utdanninger, for eksempel i form av ekspresskurs, for de som har en fagutdanning eller høyere utdanning. Komplementære utdanninger vil si at innvandrerne effektivt får den påplussing eller tilpasning som trengs for at de skal kunne gå inn i faglærte jobber i Norge. Dette gjelder blant annet en del arbeidsinnvandrere som i dag kun får ufaglærte jobber.

Utfordringer:

• Utvide ordningene med språkkartlegging, språkstimulering og gratis kjernetid i barnehager til å omfatte alle barn som har behov. Slik kan alle barn beherske norsk.
• Gjennomgå og styrke undervisningstilbudet for barn som innvandrer til Norge i skolealder. 
• Prøve ut bedre finansieringsordninger for universiteter og høyskoler som skal kartlegge innvandrernes medbrakte høyere utdanning. Prøve ut tilbud om komplementær utdanning («ekspress­kurs») for samme gruppe.