Forfatter: Tone Abrahamsen og Jan Erik Asbjørnsen, Utdanningsdirektoratet
Omtrent 70 prosent av elevene som startet på allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring høsten 2001, hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år etter at de startet på grunnkurs for første gang. Det er store forskjeller mellom allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Mens 84 prosent på allmennfaglige studieretninger oppnådde formell kompetanse i løpet av fem år, var tilsvarende tall for elever og lærlinger på yrkesfaglige studieretninger 54 prosent (Utdanningsspeilet 2007).
Større frafall blant innvandrerelever
Selv om progresjonen blant elever med innvandrerbakgrunn er forbedret de siste 15 årene, slutter elever med innvandringsbakgrunn i større grad underveis i videregående opplæring sammenlignet med majoritetselever. Dette gjelder særlig innvandrere. Elever født i Norge av to utenlandsfødte foreldre har bedre karakterer og lavere frafall enn innvandrere. Flere faktorer bidrar til å forklare frafallet blant elever med innvandrerbakgrunn. Blant annet går mange av innvandrerelevene på utdanningsprogram med høyt frafall (yrkesfaglige studieretninger). Videre har elever med innvandringsbakgrunn gjennomsnittlig svakere karakterer enn majoritetselever. Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring øker jo bedre karakterer elevene oppnår tidlig i opplæringsløpet (Støren mfl. 2007).
Selv om innvandrere i mindre grad fullfører videregående opplæring sammenlignet med majoritetsbefolkningen og etterkommere, betyr ikke dette at de ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Hvor lenge man har bodd i Norge, har stor betydning. Blant de som kom til Norge da de var 13 år, men som nå er 20 år, er det kun 21 prosent som har fullført og bestått videregående opplæring på normert tid (Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen − styrket innsats 2008). Derimot har 60 prosent av de som er 27 år (og som kom til Norge da de var 13 år), fullført og bestått. Det samme mønsteret ser vi for de som kom til Norge da de var 16 år (Utdanningsspeilet 2007).
Mer profesjonelle rådgivere
Skolens rådgivere kan hjelpe elevene med å foreta reflekterte valg, og vil dermed kunne forebygge frafall. Nasjonale myndigheter iverksetter derfor ulike tiltak for å bidra til økt profesjonalisering av rådgiverne. Blant annet har Utdanningsdirektoratet utarbeidet krav til anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere. En generell styrking av kompetansen til rådgivere i skolen vil komme alle elever til gode, også de minoritetsspråklige. I forslaget til anbefalt formell kompetanse (1) for rådgivere foreslår direktoratet at rådgivere skal ha rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. Nasjonale myndigheter foreslår en økt satsing på etter- og videreutdanning for rådgivere. Skoleeiere kan bruke forslag til veiledende kompetansekriterier aktivt i arbeidet for å øke kompetansen til rådgiverne i skolen. Forholdet til minoritetsspråklige elever ivaretas av forslaget til felles kompetansekriterier for sosialpedagogiske rådgivere og utdannings- og yrkesrådgivere.
I forslag til forskrift for rådgivning i skolen (2) understrekes den enkelte elevs individuelle rett til både utdannings- og yrkesrådgivning og sosialpedagogisk rådgivning. Utdanningsvalg er et nytt fag i ungdomsskolen fra høsten 2008. Her skal elevene få mulighet til å prøve seg i fag og programområder fra videregående skole. På den måten vil det bli lettere å foreta et riktig valg ved overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. I Prosjekt til fordypning på videregående skole får elevene på yrkesfaglige studieretninger muligheter til å prøve seg på studieretninger de kan tenke seg å velge neste skoleår. Det er også satt i gang forsøk med en individuell plan for utdannings- og yrkesorientering. Det er en plan som er nettbasert, og elevene får ulike typer oppgaver som skal gi dem økt kunnskap om ulike utdanningsmuligheter og yrker. Det kan dreie seg om interesse- og ferdighetstester og om å finne opplysninger om utdanninger og yrker. Når eleven lager planen, skal han/hun også ha veiledning fra rådgiver. Planen er personlig, og hver elev får eget brukernavn og passord. Eleven skal fortsatt bruke planen ved start på videregående skole. Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning vil sammen med Individuell utviklingsplan for utdannings- og yrkesrådgivning (3) være viktige bidrag for å gjøre elevene i stand til å foreta reflekterte valg og vil kunne forebygge frafall.
Flere andre strategier har vært gjennomført for å motvirke frafall. Av nasjonale satsinger de siste årene kan blant annet disse nevnes: Nasjonale føringer for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen (Utdanningsdirektoratet 2006), Satsing mot frafall (Buland og Havn 2007) og Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet 2006). Det finnes også mange fylkesvise strategier.
Referanser
Buland, Trond og Havn, Vidar (2007): Intet menneske er en øy. Rapport fra evalueringen av tiltak i satsing mot frafall. SINTEF Teknologi og Samfunn. Gruppe for skole- og utdanningsforskning. Trondheim.
Kunnskapsdepartementet (2006): Tiltak for bedre gjennomstrømming i videregående opplæring. Rapport. Arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet. Oslo.
Støren mfl. (2007): Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene 1999–2001, Rapport 14/2007. NIFU-STEP, Oslo
Utdanningsdirektoratet (2008): Utdanningsspeilet 2007. Analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge. Oslo.
Fotnoter:
1) Forslaget har vært på høring høsten 2008 med høringsfrist 1.11.08.
2) Forslaget har vært på høring høsten 2008. Høringsfrist 1.11.08.
3) Planen skal prøves ut i tre fylker i perioden 2008–2010.
