Diagrammene på forrige side viser hvordan omtalen av innvandring og integrerering fordeler seg på sjanger.

Overordnet er fordelingen på sjanger relativt lik for hver avis, men det finnes noen unntak. Dagbladet og Stavanger Aftenblad har en høyere andel reportasjer samt leder- og kommentarartikler enn de øvrige avisene.

Til gjengjeld har de færre nyhetsartikler som omhandler eller nevner innvandring og integrering. Nordlys og Dagens Næringsliv er blant avisene som har lavest andel artikler om innvandring og integrering totalt sett. I disse to avisene er det samtidig  en relativt høy andel notiser.

En tendens at lengre artikler oftere har et ressursfokus

Artiklenes problem- eller ressursfokus og fordelingen på sjanger henger også sammen med tema. Fordi antallet artikler blir lavt kan det være vanskelig å generalisere på et detaljert nivå om for eksempel problemfokuserte artikler om kriminalitet, men det synes å være en tendens at lengre artikler og reportasjer oftere har et ressursfokus.

• Samtidig er det i disse artiklene personer med innvandrerbakgrunn oftest blir brukt som kilde.

Ett eksempel her er en reportasje om kvinner med innvandrerbakgrunn som møtes til ulike aktiviteter for å bygge nettverk. Her kommer spesielt én innvandrerkvinne til orde med sine synspunkter, og hun fremstilles som en ressurs for det norske samfunnet.

Leserinnlegg og kronikker med til dels harde utfall

Det innsendte stoffet domineres av problemfokuserte artikler. Her finnes en rekke leserinnlegg og kronikker med til dels harde utfall mot innvandrergrupper, og da spesielt muslimer.

I et leserinnlegg med overskriften ”Politiet muslimifiseres”, som er et  innlegg i hijabdebatten, skriver avsenderen følgende:

• ”De som ønsker å søke opptak i norsk politi bør respektere norsk kultur og levesett. Hvis ikke får de returnere til land der hijab brukes”.

Her er det verdt å presisere at leserinnlegg i sin form selvsagt skiller seg fra det redaksjonelle stoffet ved at de ikke forventes å være balanserte.

Sjangeren åpner for at kun én side av en sak presenteres, i motsetning til redaksjonelt stoff som ofte søker å balansere synspunkter. Utfra datamaterialet er det imidlertid ikke mulig å si om problemfokuset i leserinnleggene er representativt for mengden innsendt materiale eller om det er et utslag av redaksjonell prioritering.