• Personer med innvandrerbakgrunn blir brukt som kilder eller intervjuobjekter i 2% av artiklene i åtte av Norges største papiraviser.
• Klassekampen har høyest andel kilder med innvandrerbakgrunn, Stavanger Aftenblad har lavest.

Skal vi tro norske medier, så finnes det forsvinnende få innvandrere i Norge.

• Tendensen er klar – innvandrere snakker bare i to prosent av artiklene i noen av landets største papiraviser.

Spørsmålet er om dette speiler virkeligheten. Tall fra SSB viser at personer som enten selv har innvandret til Norge eller er født i Norge med innvandrerforeldre, utgjør 10,6 prosent av befolkningen.

Personer med innvandrerbakgrunn er altså vesentlig dårligere representert i mediebildet enn de faktisk er i befolkningen.

Omtrent like underrepresenterte som kvinner

Til sammenligning er innvandrere omtrent like underrepresenterte som kvinner er i norske medier. Til tross for at kvinner utgjør rundt halvparten av befolkningen, kommer de langt sjeldnere til orde i norske medier enn menn.

For eksempel viser en undersøkelse utarbeidet av Retriever sommeren 2009 at kun 25 prosent av innsendt stoff (leserinnlegg og kronikker) i åtte av Norges største papiraviser var forfattet av kvinner. I en annen undersøkelse i 1999 fant professor Sigurd Allern at 19 prosent av hovedkildene i riks- og regionavisene er kvinner (andelen økte til 27 prosent ved store saker).

Ett funn bidrar imidlertid til å jevne ut det skjeve bildet noe: Personer med innvandrerbakgrunn er kilder i 62 prosent av de 284 artiklene som har innvandring eller integrering som hovedtema.

Dette betyr at personer med innvandrerbakgrunn i langt større grad enn ellers kommer til orde i saker som angår dem selv som gruppe. Her må det imidlertid presiseres at det ikke nødvendigvis er positivt at innvandrere kun er kilder i artikler som omhandler innvandring og integrering.

Fotballspillerne med innvandrerbakgrunn

Mange av de som intervjues i norske medier, opptrer i kraft av sin rolle, for eksempel politikere, bedriftseiere og toppledere. I slike grupper er innvandrere underrepresentert, noe som dermed påvirker representasjonen i mediene.

Til gjengjeld finnes det mange personer med innvandrerbakgrunn innenfor sport, og spesielt fotball – og dette er et område som blir grundig belyst i norske medier.

• De tre prosentene der personer med innvandrerbakgrunn er omtalt uten å være intervjuet, dreier seg i stor grad om fotballspillere.

En rekke personer med innvandrerbakgrunn som spiller på norske fotballag nevnes i sportsjournalistikken, og i et flertall av disse medieoppslagene kommer ikke spillerne til orde fordi det ikke faller seg naturlig innenfor sjangeren (dette gjelder også spillere uten innvandrerbakgrunn).

Til tross for at fotballspillere med innvandrerbakgrunn ikke kommer til orde like ofte som de omtales, bidrar de til å synliggjøre minoriteter på et temaområde mange lesere har stor interesse for.