• I rundt 29% av artiklene der personer med innvandrerbakgrunn intervjues, gis det opplysninger om bakgrunnen til personene.
• Dette skjer enten ved at den formelle statusen til personen forklares (at vedkommende er asylsøker, arbeidsinnvandrer eller har en annen type status), eller ved at det opplyses om hvilket land/verdensdel vedkommende kommer fra eller hva slags etnisk tilhørighet vedkommende har.
• Når personer med innvandrerbakgrunn uttaler seg som ”borgere i samfunnet” eller eksperter, framkommer det sjelden informasjon om bakgrunnen deres. De omtales på lik linje med etniske nordmenn.
• Det opplyses oftere om opprinnelsesland eller formell status når personer med innvandrerbakgrunn har rollen som offer eller er involvert i kriminell aktivitet.

Vidt definert hva som er innvandrerbakgrunn

Begrepet innvandrerbakgrunn er vidt definert i denne analysen, ettersom datamaterialet er samlet inn både på bakgrunn av hvem mediene selv framstiller slik, og hvem en må regne med at folk flest oppfatter som dette.

Alle artikler der noen betegnes som innvandrere, asylsøkere, flyktninger osv. er inkludert. Det er også artikler der personen som intervjues har et navn som åpenbart ikke er norsk.

Når personer med innvandrerbakgrunn uttaler seg som ”borgere i samfunnet” eller eksperter, er det kun unntaksvis at det framkommer hva slags bakgrunn de har.

• Felles for disse artiklene er at det handler om helt andre ting enn innvandring eller integrering, og at det er mer eller mindre tilfeldig at personen som intervjues har innvandrerbakgrunn. Da nevnes det svært sjelden hvilket land de opprinnelig kommer fra og om de kom til Norge som asylsøkere, arbeidsinnvandrere eller med en annen status.

Ett eksempel er intervjuer med politiker Hadia Tajik. Når hun snakker om politiske saker er ikke hennes innvandrerbakgrunn noe tema overhodet, men når hun intervjues om mer personlige ting, for eksempel i portrettintervjuer, forteller hun bakgrunnen sin og hva slags erfaringer hun har gjort seg som innvandrer i Norge.

Kriminell aktivitet knyttes oftere til innvandrerbakgrunn

I artikler der personer med innvandrerbakgrunn framstilles som involvert i kriminell aktivitet, knyttes de oftere til bakgrunnen sin.

Dette skjer for eksempel med formuleringer som ”tre latviske menn er dømt til fengsel” eller ”den 17 år gamle asylsøkeren er dømt til å betale 1500 kroner i bot”.

• Det finnes også en rekke eksempler på at personens bakgrunn nevnes når vedkommende ikke har innvandrerbakgrunn, for eksempel med formuleringer som ”nordlendingen kjørte i 100 kilometer i timen i en 40-sone” eller ”Stavanger-mannen er en kjenning av politiet”.

I mange tilfeller gis det imidlertid ingen nesten ingen informasjon om personen, bare om hendelsene, for eksempel med formuleringer som ”en kvinne i førtiårene er varetektsfengslet”.

I disse tilfellene får ikke leseren vite om den aktuelle personen har innvandrerbakgrunn eller ikke. Utfra datamaterialet i denne analysen er det derfor vanskelig å vite om avisene alltid nevner at det dreier seg om en person med innvandrerbakgrunn når de kjenner til at dette er tilfelle, eller om det kun skjer unntaksvis.

• Også når personer med innvandrerbaksgrunn framstilles som ofre, knyttes de til bakgrunnen sin oftere enn ellers. Her er det imidlertid som regel snakk om grupper i befolkningen, og ikke enkeltpersoner.

Ett eksempel er debatten om kriminalisering av sex-kjøp, der nigerianske kvinner ofte framstilles som ofre for menneskehandel. Et annet eksempel er ytringer om mindreårige asylsøkeres manglende vern i det norske samfunnet.