• I fem prosent av artiklene i datamaterialet er personer med innvandrerbakgrunn enten intervjuet eller omtalt. I over halvparten av disse artiklene framstilles de som ”vanlige” borgere i samfunnet. Dette er alt fra politikere som har synspunkter på en sak til bedriftseiere som mener noe om det de jobber med.
• I 19% av artiklene framstilles personer med innvandrerbakgrunn som ofre, mens 15% av artiklene framstiller personer med slik bakgrunn som involvert i kriminell aktivitet (mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt).
• I 7% av artiklene blir personer med innvandrerbakgrunn gitt en ”ekspert”-rolle. Dette er for eksempel finansanalytikere som uttaler seg om prognoser eller forskere som forteller om sine funn.
• I 2% av artiklene har personene som intervjues en ”case”-rolle. Det vil si at de uttaler seg om noe som gjelder innvandrere som gruppe, og at de er spurt nettopp fordi de har en slik bakgrunn selv.  

Selv om personer med innvandrerbakgrunn kommer sjelden til orde i norske papiraviser, uttaler de seg om alle slags saker når de først gjør det – på lik linje med befolkningen for øvrig.

17 % blir gitt en "ekspertrolle"

I denne analysen har vi kalt den vanligste rollen ”borger i samfunnet”. Her finner vi for eksempel politikere, bedriftseiere, medarbeidere på arbeidsplasser og skoleelever med innvandrerbakgrunn, som uttaler seg om saker de er involvert i eller har meninger om.

• I 7 prosent av artiklene blir personer med innvandrerbakgrunn gitt en ”ekspert”-rolle, ved at de framstilles som eksperter på sitt felt. Dette er også en type saker der intervjuobjektene opptrer som ”borgere i samfunnet”, men med en klarere rolle ved at de gis legitimitet gjennom sin faglige bakgrunn.

Her finner vi for eksempel finansanalytikere som uttaler seg om prognoser eller forskere som forteller om sine funn.

• I 19 prosent av artiklene framstilles personer med innvandrerbakgrunn som ofre. Dette handler imidlertid oftest om innvandrergrupper, og ikke enkeltpersoner. For eksempel finnes det flere artikler som dreier seg om at mindreårige asylsøkere blir utsatt for menneskehandel eller at arbeidsinnvandrere fra Polen utsettes for sosial dumping.

Terrorr og narkotika

Det finnes imidlertid også eksempler på at enkeltpersoner framstilles som ofre, gjerne der avisene setter fokus på asylsaker.

Et eksempel er det Bergens Tidende kaller ”Simon-saka”. Niåringen Simon Fkadu og faren hans ble utvist fra Norge etter å ha bodd i Florø i halvannet år, og endte etter hvert i kirkeasyl. Historien deres er gjengitt i flere aviser i det datamaterialet som ligger til grunn for denne analysen.

• I 15 prosent av artiklene er personer med innvandrerbakgrunn omtalt fordi de er involvert i kriminell aktivitet. Her er bildet motsatt – det er for det meste enkeltpersoner og ikke innvandrergrupper som omtales. De aller fleste av disse artiklene handler om enkeltsaker der en person med innvandrerbakgrunn er mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt. Det finnes imidlertid unntak der det snakkes om grupper og ikke enkeltpersoner.

For eksempel finnes det artikler der Politiets sikkerhetstjeneste hevder at ekstreme islamister er en terrorrisiko for Norge, og andre artikler som melder at nesten 500 asylsøkere er blitt tatt i narkotikasaker i Oslo på et halvt år.