Hver tiende innbygger i Norge er innvandrer eller har foreldre som er innvandret til landet.

• Gjenspeiles mangfoldet i den norske befolkningen og blant innvandrere i TV, radio og aviser?
• Fremstilles innvandrere som et problem eller en ressurs i avisspaltene?
• Hvilke historier formidles av hvordan det går med integreringen?
• Og hvordan betegner mediene hvem som er "norsk"?

Disse spørsmålene er bakgrunnen for at IMDi valgte fremstilling av innvandrere i norske medier som tema for årsrapporten 2009.

Temaet belyses gjennom artikler fra inviterte medieforskere, redaktører, journalister og andre aktører på feltet.

I en innledende artikkel presenterer IMDi sentrale funn i rapporten, og ser på sammenhengen mellom fremstillingen av enkelte grupper i media, holdninger i befolkningen og opplevd diskriminering hos disse gruppene.

Flere oppslag om islam og muslimer enn svineinfluensaen

I 2009 var det omtrent like mange oppslag om islam og muslimer som det var om Jens Stoltenberg, og flere enn om svineinfluensaen. 

Dette er funn fra en medieanalyse som presenteres i denne rapporten. Analysen viser også at mediesaker om integrering ofte handler om islam.
 
Norske mediers dekning av saker om innvandring og integrering er polarisert og ofte problemfokusert.

Enkelte grupper, særlig somaliere og muslimer, får mer oppmerksomhet - og negativ fokus - enn andre. Den polariserte fremstillingen, skygger for det normale og dagligdagse, og bidrar til at fremstillingen av enkelte grupper er lite nyansert.

Flere personer med innvandrerbakgrunn er aktive og synlige

Rapporten viser også at det er en positiv utvikling i norske medier. Det siste tiåret har det vært en klar økning i saker der innvandrere gjør seg positivt bemerket.

Dette gjelder særlig for stoff om sport og kultur, men vi ser også oftere enn før at innvandrere dukker opp i allmenne nyhetssaker og reportasjer.

Den kanskje mest merkbare endringen er at flere personer med innvandrerbakgrunn er aktive og synlige deltakere i den offentlige samfunnsdebatten.

Viktig med kritisk søkelys mot integreringspolitikken

Det er viktig at media retter et kritisk søkelys mot integreringspolitikken. Å sette fokus på problemer er positivt og kan bidra til fremgang på de områdene der integreringen av innvandrere er særlig utfordrende.

Men det er også viktig for integreringsmyndighetene å se kritisk på dekningen av saker som omhandler innvandrere og integrering, og på hvilke konsekvenser dette kan ha for innvandrernes opplevelse av å bo og leve i Norge.

Muslimer og personer fra Afrika opplever mest diskriminering i Norge. Det er også disse gruppene som får mest negativ omtale i media, og som befolkningen er mest skeptisk til.

I IMDis artikkel stiller vi spørsmål ved forholdet mellom fremstilling av enkelte grupper i media, holdninger til de samme gruppene i befolkningen, og opplevd diskriminering blant disse.

Funnene i denne rapporten gir grunnlag for å stille kritiske spørsmål

Å bidra til en kunnskapsbasert nyhetsformidling og debatt om integrering, er et ansvar for den enkelte journalist, journalistutdanningen og mediebedriftene. Men også for integreringsmyndighetene.

Funnene i denne rapporten gir grunnlag for å stille kritiske spørsmål ikke bare til mediene, men også til oss selv. Er vi dyktige nok til å formidle kunnskap om integreringen i Norge, om hva som fungerer, og om hvilke utfordringer vi har?

I hvilken grad våre budskap når frem avhenger imidlertid også av at mediene er villig til å ta i bruk og spre kunnskapen videre.

Jeg vil takke alle bidragsytere for de gode artiklene og for et flott samarbeid.

Jeg vil også invitere leserne til å gi oss tilbakemelding på rapporten. Ris og ros er ønskelig for at vi skal kunne bidra til et bedre integreringsarbeid. Det er blant annet mulig å legge kommentarer til artiklene på nett. Vi håper at rapporten blir lest og diskutert.

God lesning!

Osmund Kaldheim

Oslo, vinteren 2010.