IMDi ønsker tilbakemeldinger på bosettingskalkulatoren, både i forhold til brukervennlighet og innhold.

Hva gjør bosettingskalkulatoren?

Bosettingskalkulatoren skal bidra til å synliggjøre virkningen på den kommunale økonomien av å bosette flere flyktninger, gitt at kommunen allerede har et mottaksapparat for bosetting.

Dersom en antar at kommunene i gjennomsnitt tilnærmet får dekket sine utgifter til bosetting gjennom integreringstilskuddet, og at noen av utgiftene er faste, følger det at utgiftene som varierer med antall bosatte vil være lavere enn integreringstilskuddet. Dermed blir det økonomisk gunstig for kommunene å bosette flere.

Modellen er basert på gjennomsnittlige inntekter og utgifter per person i målgruppen for integreringstilskuddet for femårsperioden det utbetales.

Den viser altså økonomiske konsekvenser for en kommune ved å motta et gjennomsnitt av flyktningene som bosettes.

  • For integreringstilskuddet gjelder satsene i forslag til statsbudsjett for 2010.
  • Utgiftene per person er basert på rapporten for 2008 fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Utgiftene er justert til 2010-nivå, basert på prisvekst og endringer i 2009, samt pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i forslag til statsbudsjett for 2010.
  • For utgiftene til introduksjonsstønad (KOSTRA) og sosialhjelp (SSBs sosialhjelpundersøkelse) gjelder gjennomsnittet alle personer i målgruppen, og er også fordelt på de ulike bosettingskullene, fra år 1 til 5.
  • For utgiftene til administrasjon gjelder gjennomsnittet for de 21 kommunene som inngår i Beregningsutvalgets administrasjonsundersøkelse. Her beregnes det bare ett gjennomsnitt for hele målgruppen samlet. Utgiftene til administrasjon er altså ikke fordelt på de ulike bosettingskullene. I modellen er forsøkt å ta hensyn til at utgiftene til administrasjon trolig er høyest i begynnelsen av perioden integreringstilskuddet utbetales for, ved å la fordelingen over femårsperioden for disse utgiftene følge fordelingen av integreringstilskuddet.

I modellen varierer introduksjonsstønad og sosialhjelp i utgangspunktet fullt ut med antall bosatte, da dette er individuelle utbetalinger. Innen utgiftsområdene som inngår i administrasjon vil en del utgifter være faste, mens andre vil variere med antall bosatte, men ikke nødvendigvis i et 1:1-forhold. Spesielt ved en mindre endring i antallet bosatte vil det være grunn til å tro at utgiftene til administrasjon vil bli påvirket i mindre grad.

Administrasjonsutgifter

I modellen er det forutsatt at 40 pst. av administrasjonsutgiftene er faste, mens 60 pst. er variable. Dette er basert på at utgiftene til ”sosial rådgiving og veiledning” og ”introduksjonsprogram” i hovedsak er faste, mens utgiftene til ”bolig/boligadministrasjon” og de andre utgiftsområdene i hovedsak er variable. Fordelingen mellom faste og variable utgifter vil variere mellom kommunene, og i modellen kan en sette inn kommunens egne vurderinger av variable utgifter og se hvordan det påvirker utfallet.

Innen de ulike tjenestetilbudene vil en stå overfor ulike ”terskelverdier”. Dette innebærer at en kan bosette noen flere uten at en trenger flere ansatte, men dersom en skal bosette mange flere vil en trenge flere ansatte, og dermed vil også de faste kostnadene øke.

Beregningsutvalgets undersøkelse for 2007 tydet på at det kan være ledig kapasitet når antallet i målgruppen har gått ned. Når tersklene nås, vil variere både mellom tjenestetilbudene innen en kommune og mellom kommunene. Modellen tar i utgangspunktet ikke hensyn til dette, men kommunene kan legge inn egne verdier for dette.

Andre forhold av betydning som ikke er berørt i denne modellen:

  • Rammetilskudd og utgifter knyttet til dette
  • Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
  • Ringvirkninger: en stor del av utgiftene (som i utgangspunktet skal dekkes av integreringstilskuddet) vil bli ”sprøytet” inn i den lokale (kommune)økonomien.
  • Veksttilskudd
  • Inntekter og utgifter som påløper etter år fem