Språkpraksis

Språkpraksis er en metode i norskopplæringen som kan brukes i en tidlig fase i introduksjonsprogrammet. Hensikten er å forbedre språkferdighetene.

Språkpraksis gir mulighet til å praktisere norsk utenfor klasserommet. Det er derfor ikke nødvendig at praksisen er relevant i forhold til framtidig yrke. Språkpraksis kombineres ofte med norsk, data og samfunnsfagundervisning på skolen. Praksisen kan arrangeres gjennom voksenopplæringen, eller i annen kommunal regi.

Språkpraksis gir deltakeren anledning til å benytte språket i en autentisk situasjon. For å klare seg i arbeidsliv og samfunnsliv, er det viktig at deltakeren klarer å forholde seg til en vanlig samtale mellom kolleger, som for eksempel i pausen på en arbeidsplass.

De fleste norsklærere snakker rolig og tydelig, mens på arbeidsplassene må praktikanten forholde seg til normalt samtaletempo med kolleger, kunder, brukere etc. Dette gir deltakeren anledning til å øve seg på å lytte, snakke og riktig uttale. På enkelte arbeidsplasser får de i tillegg anledning til en autentisk øving i å skrive og lese.

Ikke alle arbeidsplasser egner seg til språkpraksis. Å stå ved et samlebånd med øreklokker på, vil for eksempel gi små muligheter til å praktisere norsk.

For deltakeren kan det imidlertid ofte være mer motiverende å være i en språkpraksis som er relevant i forhold til videre karriereplaner. Diskuter dette med deltakeren og finn den beste løsningen ut fra den enkeltes individuelle plan.

Suksesskriterier for en god språkpraksisplass

Den enkelte kommune kan velge å organisere språkpraksis slik det passer best for kommunen. Likevel kan det synes som om det er noen kriterier som bør være oppfylt for at deltakeren skal få maksimal utbytte av språkpraksis:

  • Det er oppnevnt en fadder for språkpraktikanten på arbeidsplassen.
  • Deltakeren får god anledning til å praktisere norsk.
  • Deltakeren kan utføre arbeid som er nyttig for virksomheten eller bedriften.
  • Deltakeren utfører arbeidsoppgaver som han/hun selv opplever som meningsfulle.
  • Deltakeren får tett oppfølging på praksisplassen, primært fra en lærer som kan trekke erfaringene fra praksisplassen med seg inn i norskundervisningen.
  • Det lages gode og forutsigbare avtaler og kontrakter med arbeidsgiverne, og det holdes en tett dialog mellom praksisplass og kommunen i løpet av praksisperioden. 

Svært mange kommuner har erfart at språkinnlæringen går lettere og raskere hvis deltakerne får praktisert språket utenfor klasserommet.

Arbeidspraksis

Arbeidspraksis er et arbeidsmarkedstiltak og skal arrangeres i regi av NAV (jf. Lov om Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (rundskriv H-20/03, KRD) og Rundskriv om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (A-27/2007, AID).

Hensikten er å styrke den enkeltes mulighet for å komme i arbeid eller utdanning. Arbeidspraksis bør bygge på deltakerens kompetanse, og gi opplæring og relevant arbeidserfaring i forhold til den enkeltes individuelle plan.

Det er vanlig at deltakeren må ha oppnådd et visst nivå i norsk før arbeidspraksis er aktuelt, men her er det åpning for unntak. Tidligere oppstart kan være aktuelt dersom deltakeren har en spesialkompetanse som en bedrift etterspør.

Bedriften kan i slike tilfeller være villig til å ta inn vedkommende selv om språknivået er lavere enn ønsket. I andre tilfeller er det mer hensiktsmessig å vente med arbeidspraksis, til deltakeren har det nødvendige språknivået som kreves på det aktuelle arbeidsstedet.

Noen kommuner tilbyr også bransjekurs, NYK-kurs (Norsk med yrkeskvalifisering) eller arbeidsnorskkurs. Disse kursene har ofte tilsvarende mål som deltakeren kan få gjennom arbeidspraksis, i regi av NAV Arbeid. Ved tiltak i kommunal regi får deltakeren introduksjonsstønad, mens ved tiltak i regi av NAV Arbeid utbetales kursstønad.

Tiltakskjeding

Når språkferdighetene etter hvert er styrket, vil det for mange være naturlig at en språkpraksis etterfølges av en arbeidspraksis. Flere av deltakerne som kommer fra mottak, kan imidlertid nok norsk til å begynne i arbeidspraksis med én gang. NAV må i samarbeid med kommunen vurdere om dette er aktuelt.

Det er viktig at programrådgiveren tydelig formidler hva slags praksisplass deltakeren skal inn i. Skuffede deltakere blir resultatet dersom det forventes noe annet enn det som blir forelagt dem.

Dette gjelder særlig hvis praksisplassen ikke oppleves som relevant for den enkelte, eller at man har urealistiske forventninger om ansettelse etter praksisperioden.