”Hva som defineres som hel dag varierer avhengig av i hvilken grad tiltakene og elementene i programmet krever tidsbruk ut over det som er bundet i programmet (eller står på deltakerens timeplan). For program som består av aktiviteter uten krav til forberedelser eller etterarbeid, er normen 37,5 timer per uke."
Kilde: Rundskriv H-20/05 i veiledende retningslinje til § 4.
- For program som består hovedsakelig av opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet, samt forberedelser og etterarbeid hjemme, skal 30 timers uke være fulltid.
- Spennet mellom 30 timer og 37, 5 timer i uken gir rom for en viss grad av skjønn i tilpasningen til programmet.
- Der hvor programmet består av opplæring og andre tiltak, kan inntil 25 prosent av opplæringstiden defineres som for- og etterarbeid og inngå som en del av programtiden.
Tilpasset den enkeltes behov
Programmets innhold skal være tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger, samt utformes i samråd med vedkommende.
Dette innebærer at kommunen bør ha et fleksibelt opplærings- og kvalifiseringstilbud. Kommunen bør for eksempel kunne legge til rette for at språk- eller arbeidspraksis i programmet også kan skje på ettermiddags- eller kveldstid, hvis deltaker kan få praksis i en virksomhet som hovedsakelig driver sin aktivitet på kveldstid. Dette kan for eksempel være i restaurantbransjen, på kino eller teater”.
Tiltak for å skape helårsprogram
En målsetting for introduksjonsprogammet er også at deltakerne følger arbeidslivets regler for ferie og fridager. Dette betyr at 47 ukers program skal være det normale.
Her er noen eksempler på tiltak for å skape helårsprogram, dersom det ordinære skoleåret ved voksenopplæringene ikke oppfyller kravet om helårsprogram:
- Voksenopplæringen kan starte tidligere om høsten og / eller forlenge skoleåret slik at det varer lenger enn til 20. juni.
- Voksenopplæringen kan gi opplæring i høst- og vinterferien, mot at lærere avspaserer andre tider på året.
- Det kan gis tilbud om sommerskole, evt. spesielle kurs i lærernes skoleferie.
- Det kan arrangeres et eget "mottaksprogram" for nyankomne i skolens sommerferie.
- Fortsatt språkpraksisplass mens skolen har ferie.
- Praksisplass i samarbeid med NAV arbeid.
- Sommerjobb.
Eksempler på aktiviteter i ulike faser av et introduksjonsprogram
For å gi noen ideer om hva som kan inngå i et heldagsprogram, er det vedlagt et eksempel på en inndeling av programmet i fire faser, samt hvilke hovedaktiviteter disse fire fasene kan bestå av. Fasene er ikke satt inn i et tidsperspektiv. Individuelle forhold kan være avgjørende for hvilken fase som er aktuell for deltakeren. I tillegg er det glidende overganger mellom de ulike fasene.
Fase 1 (fra dag 1 i programmet)
- Norskopplæring
- Samfunnskunnskap på morsmål
- Bli kjent i lokalsamfunnet
- Kurs i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
- Samtaler med kontaktperson og eventuelt andre i teamet
- Igangsette/følge opp godkjenningsprosedyrer og oversetting av aktuelle
dokumenter
Fase 2
- Norskopplæring
- Samfunnskunnskap med fokus på kunnskap om utdanningssystemet og
arbeidsliv
- Språkpraksisplass
- Samtaler med kontaktperson og eventuelt andre i teamet
- Temagrupper/valgfag
- Selvstudium (for eksempel migranorsk eller nynorsk) m.m.
- Frivillige organisasjoner (NGO-er): konversasjonspraksis
- Flyktningguide
- Realkompetansevurdering gir innvandrere en mulighet til å få vurdert sin
yrkesutdanning og praksis i forhold til en norsk fagprøve
Fase 3
- Norskopplæring
- Samfunnskunnskap med spesiell fokus på kunnskap om
utdanningssystemet og arbeidsliv
- Jobbsøking
- Samtaler med kontaktperson og eventuelt andre i teamet
- Norsk kombinert med arbeidspraksis (samarbeidstiltak mellom kommune og NAV)
- Arbeidspraksis
- Yrkesopplæring kombinert med praksis
- Spesielt tilrettelagte tiltak for nyankomne i regi av NAV
Fase 4
- Ordinær utdanning.
- Ordinære kvalifiseringstiltak
- Tilrettelagte og ordinære tiltak i regi av Nav
- Arbeid
