Mål

• Økt brukermedvirkning
• Økt ansvar for egen læring
• Målrettet tenkning om egen fremtid
• Etablere tematisk styrte studieverksteder
• Mer intensiv opplæring til høyt utdannete

Prosjektet ‘Videreutvikling av introduksjonsprogrammet, tiltak og metoder for å styrke kvalifiseringsdelen ved introduksjonsordningen’ skulle sette Karmøy kommune bedre i stand til å møte den enkelte deltaker i programmet med tiltak som kvalifiserer til arbeid eller videre utdanning. Prosjektet skulle også legge bedre til rette for brukermedvirkning gjennom å motivere deltakeren til å tenke målrettet på egen fremtid og bli mer aktive i å ta stilling til egne behov for kvalifisering og hvilke tiltak som er mest aktuelle. Prosjektets metodiske tilnærming var å etablere tematisk styrte studieverksteder. Gjennom studieverksteder skulle også deltakere med høyere utdanning tilbys en mer intensiv opplæring.

Hva er gjort og hvordan
Prosjektet tok sikte på å etablere en mindre lærerstyrt undervisning enn det som tradisjonelt har vært vanlig. Større vekt på lærerens rolle som veileder og deltakerens ansvar for egen læring. For å få til nytenkning og bredde i opplæringstiltakene, ville kommunen etablere et studieverksted. Dette nettopp ut fra en tanke om at det i et studieverksted er eleven som i stor grad bestemmer arbeidsinnsatsen sin.
 
På bakgrunn av andre kommuners erfaringer med studieverksted, la personalet opp til tre temagrupper; arbeidsliv, skriveverksted og samfunnsfag. Lærerne startet med å lage oppgaver til temagruppene med utgangspunkt i læreplanen. Elevene skulle selv velge oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad fra godt merkede ringpermer. Det ble også utarbeidet et loggskjema som deltakerne fylte ut etter hvert besøk til studieverkstedet.
 
Før oppstart ble det gitt muntlig og skriftlig informasjon til klassene om hensikten med studieverkstedet. Arbeidspermer ble delt ut og elevene meldte seg på et tema for tre uker om gangen. Etter tre uker i studieverkstedet ble det på bakgrunn av loggskjemaene gjennomført veiledningssamtaler med deltakerne.
 
Alle lærerne ble engasjert i prosjektet og det var åpen dialog i personalet omkring innhold og framgang i studieverkstedet. Frustrasjoner fra personalet i begynnelsen, førte til justeringer underveis. Det kunne dreie seg om for knapp tid til å jobbe med oppgaver, at det var for travelt i studieverkstedet, og erfaringer med misfornøyde elever som manglet personlig driv.
 
Temaet arbeidsliv viste seg å være et populært valg blant deltakerne. I praksis var imidlertid deltakerne på dette verkstedet på svært ulike nivåer og det ble derfor krevende for læreren å legge til rette for den enkelte. Det ble dessuten fokusert på bevissthet rundt behovet for variasjon, som for eksempel å kunne velge lytteoppgaver i klasserommet. Deltakerne ble også oppmuntret til å samarbeide mer. 
 
Etter en studietur samlet personalet seg for å diskutere studieverkstedets videre utvikling. Noen ytterligere forbedringsgrep ble gjort, som for eksempel å la flere oppgaver styres av elevens ukeplan. Dessuten fant man det viktig å justere litt på innholdet for å nå målsettingen om at deltakeren tidlig tar ansvar for egen læring. Utfordringen ble å legge til rette for dette i undervisningen for øvrig, slik at deltakerne lærer seg nok arbeidsnorsk.
 
Målgruppe
Deltakere i introduksjonsprogram, omtrent 30 personer.
Deltakere med høyere utdanning

Resultat

• Deltakerne tok en mer aktiv og styrende rolle i egen kvalifisering
• Deltakerne lærte å skrive CV og jobbsøknad
• Veiledningssamtaler ga evaluerende innspill
• Deltakere mente verkstedene hadde middels eller god læringsverdi
• Prosjektet viderutvikles ved Karmøy voksenopplæringssenter

I følge prosjektansvarlig har studieverkstedet bidratt positivt til deltakernes mulighet til å ta en mer aktiv og styrende rolle i forhold til egen kvalifisering og livet i Norge. Deltakerne lærte langt på vei å skrive både CV og søknad gjennom temaet arbeidsliv.

24 av 30 deltakere gjennomførte veiledningssamtaler etter endt periode i studieverkstedet. Å samle inn deltakernes vurderinger på en systematisk måte er positivt i denne type utviklingsprosjekter fordi det belyser fordeler og ulemper på en annen måte enn gjennom de prosjektansvarlige. Av positive tilbakemeldinger fra veiledningssamtalene var det å selv kunne velge oppgaver trukket fram av flere. Andre deltakere konkluderte med at de foretrakk tradisjonell undervisning i klasserommet. Enkelte opplevde også at oppgavene var for vanskelige og at de derfor lærte lite i den rammen studieverkstedene tilbød.

En samlet vurdering viste at 20 av de 24 deltakerne som gjennomførte veiledningssamtalene fant at studieverkstedet ga middels eller god læringsverdi.

Prosjektleders vurdering er videre at bred medvirkning fra hele personalet i prosessen med forberedelse, gjennomføring og evalueringer/forbedringer underveis har vært et riktig grep. Prosjektansvarlige tar derfor erfaringene fra prosjektet videre og fortsetter å videreutvikle innholdet i studieverkstedet på Karmøy voksenopplæringssenter.

Kontakt
Karmøy Voksenopplæringssenter tlf. 52811492, e-post: voks@karmoy.kommune.no

Fylke
Hordaland

Kommune
Karmøy 

Prosjektår
2005