Mål

• Utvikle opplæring tilpasset den enkelte elevs behov
• Få i gang et regionalt samarbeid om opplæringen i samfunnskunnskap på minoritetsspråk

Prosjektet ‘Videreutvikling av individuelle planer og tilpassing til ny læreplan i introduksjonsprogrammet’ tok sikte på å utvikle en opplæring tilpasset den enkelte elevs behov. Utgangspunktet for opplæringen skulle være den enkeltes konkrete mål om arbeid eller videre utdanning i Norge. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap skulle videre legges opp etter ny læreplan. Som en ledetråd skulle norskopplæringen tydeligere være et middel til videre integrering, og ikke et mål i seg selv. Det var også et mål å få i gang et regionalt samarbeid om opplæringen i samfunnskunnskap på minoritetsspråk.

Hva er gjort og hvordan
Bakgrunnen for prosjektet var et behov for å systematisere arbeidet med individuelle planer og for å tilpasse norskopplæringen etter ny læreplan.
I arbeidet med ny læreplan ble det gjennomført flere tiltak. Nye språktester ble tatt av alle deltakerne for å innplassere dem i språkklasser på riktig nivå. Samtidig fikk også lærerne opplæring i den nye læreplan. Det skjedde gjennom fellesopplæring og egne studier. En kartlegging dannet grunnlaget for å bestemme hvilke språk 50-timers opplæring i samfunnsfag skulle gjennomføres på.

For å nå målet med å videreutvikle de individuelle planene (IP) samlet prosjektgruppen inn og studerte IP-skjemaer fra en rekke kommuner. Deretter ble det gjennomført plansamtaler med de fleste deltakere i introduksjonsprogrammet. Plansamtalene skulle være et verktøy for å sikre fremdrift og resultater for den enkelte i norskopplæringen spesielt og i introduksjonsprogrammet generelt. For å komme fram til en hensiktsmessig mal for både deltakerne og de ansatte var programrådgivere, lærere og prosjektmedarbeidere tilstede ved plansamtalene. Målet var å finne en optimal form på plansamtalene og rutinene for planarbeidet. Selv om det styrende elementet var kvalifisering for yrkesliv og integrering, valgte prosjektgruppen å vektlegge tilpassing av program for hele mennesket i plansamtalene. Herunder forhold som nettverk, bo-situasjon og fritidssysler, med mer.
 
Hva kan og bør deltakerne gjøre selv for å oppnå en bedre livssituasjon og økt språkutvikling? Dette spørsmålet ble også vektlagt. Det ble fokusert på ansvaret for egenutvikling og det var derfor et mål for samtalene å få til konkrete avtaler om språktrening også utover arbeidet med de vanlige norskopplæringsoppgavene. Eksempler på arenaer for språktrening utover arbeidet kunne være besøk til biblioteket, hvor deltaker kunne spørre etter bøker, låne lydbøker på norsk, etc. Eller en tur i butikken hvor de kunne hilse på betjeningen eller spørre om hvor ulike varer var plassert. Det ble lagt vekt på å bevisstgjøre deltakerne på å finne treningsarenaer hvor de kunne praktisere. For å understøtte målet om å få til en mer individbasert opplæring har Moss Voks nå tatt i bruk Språkpermen, som er basert på det europeiske rammeverket for grunnopplæring for voksne innvandrere.
Språkpraksisplasser ble etablert med utgangspunkt i den enkeltes ønsker for fremtidig arbeid, basert på de individuelle opplæringsplanene. Læreren hadde et særlig ansvar i dette arbeidet. Behov som ble avdekket gjennom deltakelse i språkpraksis ble ukentlig tatt opp med lærer. Læreren la til rette undervisningen, med blant annet øvingsoppgaver, i tråd med behov avdekket på språkpraksis og i individuelle plansamtaler.
 
En prosjektgruppe ivaretok framdriften i prosjektet. To medarbeidere arbeidet med individuelle planer (IP) og de individuelle plansamtalene. Ytterligere ressurser ble satt inn i forhold til samordning med andre vo-sentre og i arbeidet med tilpasning til ny læreplan og plan for opplæring i samfunnskunnskap.
 
Prosjektleder rapporterer at det tidlig i prosjektet var en utfordring å skape forventninger og motivasjon for forandringer i forhold til individuell opplæring blant de ansatte i flyktningtjenesten og lærerne i voksenopplæringen. Prosjektleder løste det ved å involvere de ansatte i plansamtalene.

Målgruppe
Deltakere i introduksjonsprogrammet. Lærere og andre medarbeidere ved Moss Voks, ansatte ved samarbeidende institusjoner og til dels ledelse ved andre VO-sentre i Østfold. 39 deltakere i introduksjonsprogrammet og 36 ansatte ved Moss Voks var involvert i prosjektet.

Resultat

• Gjennomgang av plansamtalene ble sammenstilt til en helhetlig plan
• Individuelle plansamtaler gjennomføres oftere enn tidligere
• Språkpermen er tatt i bruk
• Utarbeidet en lokal plan for samfunnskunnskapsopplæring på andre språk enn norsk

Gjennomgangen av plansamtalene resulterte i én mal for IP i introduksjonsprogrammet og én for norskopplæringen. Disse ble sammenstilt til en helhetlig plan og arbeidet med individuell plan er systematisert. Individuelle plansamtaler gjennomføres for alle deltakere oftere enn tidligere. I tillegg er språkpermen nå tatt i bruk.
Prosjektet lykkes i å få til en smidig og hurtig oppstart av norskopplæring etter ny læreplan, og norskopplæringen drives nå etter ny læreplan i norsk med samfunnskunnskap. Det er utviklet lokale planer og en veileder for 50 timer samfunnsfag.

I tillegg ble det i samarbeid med andre VO-sentre i regionen utarbeidet en lokal plan og en veileder for gjennomføring av 50-timers samfunnskunnskapsopplæring på andre språk enn norsk. Samarbeidet avstedkom en samordning om slik opplæring for små språkgrupper.

Det er i prosjektperioden skapt forventninger og motivasjon blant ansatte i flyktningtjenesten og lærere ved voksenopplæringen for endringer i arbeidet med en mer individuelt tilpasset opplæring. Det konkrete verktøyet som er utviklet skal brukes i det videre arbeidet med introduksjonsprogrammet. Erfaringer fra prosjektet er overført gjennom ukentlige møter med de ansatte. Dessuten har opplæring av lærere i bruk av verktøy samt det at skjemaer og rutiner for plansamtaler er implementert i ordinær virksomhet også bidratt til å sikre videreføring.