Et godt skole-hjem samarbeid om rene skolefaglige temaer kan bidra til at foreldre opparbeider seg tillitt til skolen.

En slik tillitt er nødvendig for også å kunne ta opp vanskelige tema og samarbeide om utfordringer som en del ungdommer i familier med minoritetsbakgrunn står overfor, for eksempel vold i oppdragelsen og ekstrem kontroll.

Bakgrunnen for minoritetsrådgivernes satsning på foreldresamarbeid er Handlingsplanen mot tvangsekteskap (2008-2011). Handlingsplanen fremhever den forebyggende virkningen av et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene og viktigheten av å bevisstgjøre både foreldre og lærere i arbeidet mot tvangsekteskap.

Minoritetsperspektiv i foreldresamarbeidet

Mange skoler, også videregående skoler, har allerede et godt samarbeid med foreldrene.

Grunnskoler med høy andel elever med minoritetsbakgrunn, særlig i og rundt de store byene, har gjennom mange år hatt et bevisst forhold til et mangfoldig elevgrunnlag og jobbet systematisk for å ivareta minoritetsperspektivet i skole-hjem samarbeidet. 

Foreldreutvalget for grunnopplæringa (FUG) har vært en pådriver i dette arbeidet, blant annet gjennom det nå avsluttede prosjektet ”Minoritetsforeldre – en ressurs for elevenes opplæring i skolen” (FUG, 2007) og videreføringen av dette arbeidet gjennom organisasjonen Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk (MIR). http://www.mirnett.org/pub/.

Noen av de videregående skolene som har minoritetsrådgiver fra IMDi er også utpekt til såkalte ”fokusskoler” av fylkesmannen. Dette innebærer at de er kommet langt i arbeidet med å være en flerkulturell skole, at de er villige til å bruke tid på kompetansebygging på dette feltet og er villige til å være et godt eksempel for andre.  Minoritetsperspektivet i foreldresamarbeidet er en del av dette arbeidet. 

Skolen ønsker dialog

Tradisjonelt sett har ikke foreldresamarbeidet stått like sterkt i den videregående skolen som i grunnskolen. Dette er i ferd med å endre seg.

Fra 01.012009 er FUGs mandat utvidet til også å omfatte det første året av videregående opplæring, og fra 01.08.2010 er det forskriftsfestet at alle skoler, også videregående skoler, skal ha foreldresamarbeid.

En styrking av samarbeidet mellom skolen og de minoritetsspråklige foreldrene er en generell målsetting som flere av de samarbeidende skolene har (skoler med minoritetsrådgiver fra IMDi). Skolene ønsker blant annet å øke deltakelsen på foreldremøtene og foreldres involvering i andre aktiviteter i skolens regi.

• Minoritetsrådgivernes erfaring er at minoritetsforeldre på sin side ønsker dialog med skolen, men at de savner å bli møtt med åpenhet og oppleve at de blir verdsatt som en ressurs når de henvender seg til skolen.
• Minoritetsforeldre ønsker å bli hørt og forstått av skolens ansatte, slik at kommunikasjonen kan gå begge veier og man kan få avklart de gjensidige forventningene. Tillit, gjensidig respekt og forståelse er viktige ingredienser i det foreldrerettede forebyggende arbeidet.
• Dette er noe som også ISF peker på i rapporten ”Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst” (ISF, 2009).
  Rapporten, som bygger på fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 28 foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn, tar også opp den frustrasjonen som mange minoritetsforeldre føler over å bli umyndiggjort og mistenkeliggjort overfor barna sine;

”Intervjuene viste at den tvang/frihet-diskursen som er dominerende i forståelsen av minoritetsfamilier i den norske debatten, hvor minoriteten assosieres med tvang og majoriteten med frihet, og den underkommuniseringen av avhengighet og grenser, bidrar til at flere foreldre oppfattet det norske samfunnet som nærmest likegyldig og grenseløst når det gjaldt synet på hvordan ungdom skal oppdras, noe som de opplevde som skremmende.” (ISF, 2009:9)

Foreldresamarbeid for hvem? Ulike perspektiver

Minoritetsrådgivernes erfaring er at mange ungdommer i deres målgruppe ofte oppfatter hjem og skole som to separate sfærer, og de vil helst ikke at foreldrene skal blande seg for mye inn i skolehverdagen deres.

Skolen kan fungere som et fristed for enkelte elever som opplever ekstrem kontroll i hjemmet.

For skolen ligger det her en utfordring i det å skulle balansere elevenes rettigheter og ønsker opp mot foreldrenes rettigheter og ønsker.

Dialog i enkeltsaker

IMDis erfaring er at minoritetsrådgivere i videregående skoler er et lavterskeltilbud som fanger opp elever som er i faresonen før de har blitt tvangsgiftet.

Tiltagende kontroll fra foreldre, brødre eller andre kan være tegn på forestående tvangsekteskap.

Ekstrem kontroll, trusler og vold har sterk innvirkning på elevers læringsmiljø, både psykisk og faglig fordi kontrollen ofte innebærer at eleven nektes tilgang til aktiviteter, PC o.a som er viktig for læringen.

I alvorlige saker der det er snakk om ekstrem kontroll, vold og tvang, kan ikke skolen operere på egenhånd. I denne typen saker må barnevern og/eller politi kobles inn og det er disse instansene som må sørge for dialogen med foreldrene.
Foreldrerettet arbeid ved skolene

Høsten 2009 ble det satt ned en intern faggruppe i IMDi for å jobbe med utvikling av metoder, utprøving av konkrete tiltak ved de skolene som har minoritetsrådgiver og dokumentere erfaringene fra dette arbeidet.

Flere ulike tiltak har blitt satt i verk ved skolene der minoritetsrådgiver er utplassert.

På noen skoler har de gjennomført arrangementer som foreldrekurs, temakvelder og språkhomogene foreldremøter. Arrangementene har både vært gjennomført i skolens regi og i samarbeid med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Temaene favner vidt. Fra dialogmøter om hvilke utfordringer du møter som tenåringsforelder i Norge, rettet mot ulike minoritetsgrupper, til samlinger der målet har vært å gi deltakerne økt kunnskap om det norske utdanningssystemet og senke terskelen for hjem-skolekontakt.

Andre tiltak har først og fremst vært systemrettet/utviklingsorientert, f.eks ved at minoritetsrådgiver i samarbeid med skolen har arbeidet for å bevisstgjøre skolens ansatte i forhold til tolkebruk og vært pådriver for at skolen innarbeider rutiner for dette. 

Tiltakene har tatt utgangspunkt i skolenes opplevde utfordringer knyttet blant annet til språklige og kulturelle barrierer for god samhandling: Språk kan hindre god kommunikasjon, og kulturelle forskjeller kan bidra til misforståelser og til at foreldrenes forventninger til skolen ikke innfris. Dette kan bidra til misnøye og til lav deltakelse på foreldremøter og andre foreldrerettede tiltak i regi av skolene.

IMDis rådgivere har derfor vært pådrivere for riktig og tilstrekkelig bruk av tolk og gjort www.tolkeportalen.no kjent for skolene.

Kulturelle barrierer har i noen tilfeller vært håndtert ved at minoritetsrådgiverne har involvert personer fra MIR (lenke til MIR.)

Andre steder har minoritetsrådgiverne bistått skolene med en systematisk gjennomgang av foreldremøtene ved skolen med tanke på omstrukturering for å gjøre dem mer inkluderende. Foreldremøter i videregående skole er som regel begrenset til store informasjonsmøter som bærer preg av enveiskommunikasjon – fra skolen til de foresatte – med lite rom for dialog/refleksjon.