IMDI - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Søk i hele imdi.no

Forside Bosetting av flyktninger Norskopplæring Introduksjonsordning Flerkulturelt arbeidsliv Ny sjanse Tolk Frivillighet Tvangsekteskap Ny i Norge Tilskudd Hva skjer? Lenker Biblioteket Publikasjoner iFAKTA Statistikk NIR

Innvandrere i norske kommuner

Innhold

Forord
1. Innledning
- 1.1. Bakgrunn
- 1.2. Leseveiledning
- 1.3. 17 landkapitler
- 1.4. Mange kommuner
- 1.5. Konfidensialitet
- 1.6. Definisjoner og begreper
- 1.7. Sammenligningsgruppe
- 1.8. Nye land
- 1.9. Variablene og datagrunnlaget
- 1.10. Videre analyser
2. En sammenligning av de 17 gruppene i rapporten
- 2.1. Fem hovedgrupper av innvandrere i rapporten
- 2.2. Flest innvandrere fra Polen
- 2.3. Flest kvinner fra Thailand, Filippinene og Russland, flest menn fra Polen
- 2.4. Få eldre blant innvandrere
- 2.5. Fire av fem norskfødte med innvandrerforeldre er yngre enn 18 år
- 2.6. Stor variasjon i botid i Norge
- 2.7. Flukt og familie vanligste innvandringsgrunn
- 2.8. Innvandrerne bor i store husholdninger
- 2.9. Høy andel gifte blant innvandrere
- 2.10. Mange fra Bosnia-Hercegovina, Iran, Russland og Sri Lanka under utdanning
- 2.11. Flere norskfødte med innvandrerforeldre er under utdanning
- 2.12. Lav andel i arbeidsstyrken blant enkelte landgrupper med lang botid
- 2.13. Nyere flyktninggrupper har høyest arbeidsledighet
- 2.14. Over 40 prosent av polske innvandrere jobber i sekundærnæringen
- 2.15. Lav grad av økonomisk selvhjulpenhet blant de fra Somalia, Afghanistan og Irak
3. Afghanistan som landbakgrunn
- 3.1. Innvandrere fra Afghanistan i 211 av landets kommuner
- 3.2. Innvandringstopp i 2002 og 2003
- 3.3. Høyest kvinneandel i Østlandskommuner
- 3.4. Høyest andel unge i Kongsberg og Stokke
- 3.5. I Rana og Bodø er over halvparten helt nyankomne
- 3.6. Lavest andel familiegjenforente i de store byene
- 3.7. Mindre husholdninger i de største byene…
- 3.8. … og høyest andel aleneboere i storbyene
- 3.9. Lavest andel gifte i storbyene
- 3.10. Lavere andel under utdanning i Oslo
- 3.11. Høy andel i arbeidsstyrken blant afghanske menn i Oslo
- 3.12. Relativt høy ledighet i Skedsmo og Drammen
- 3.13. Liten kommunevariasjon i næringsfordeling
- 3.14. Lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, særlig i Trondheim og Kristiansand
- 3.15. Oppsummering
4. Bosnia-Hercegovina som landbakgrunn
- 4.1. Bosniere i 272 av landets kommuner
- 4.2. Mange kom på begynnelsen av 1990-tallet
- 4.3. Svært jevn kjønnsfordeling i alle kommuner
- 4.4. Eldre befolkning
- 4.5. Lang botid i alle kommuner
- 4.6. De fleste har kommet som flyktninger
- 4.7. Mange storhusholdninger i Sarpsborg
- 4.8. Høyest andel par med barn i Skien og Arendal
- 4.9. I Gjøvik er 7 av 10 gift
- 4.10. Høy studietilbøyelighet
- 4.11. Særlig høy andel i arbeidsstyrken på Vestlandet
- 4.12. Høyest ledighet i Sarpsborg og Fredrikstad
- 4.13. Flest i sekundærnæringen i Haugesund og Horten
- 4.14. Høy grad av økonomisk selvhjulpenhet i Oslo, Asker og Bærum
- 4.15. Oppsummering
5. Chile som landbakgrunn
- 5.1. Chilenere i 235 av landets kommuner
- 5.2. Mange kom på slutten av 1980-tallet
- 5.3. Jevn kjønnsfordeling i alle kommuner
- 5.4. Mange er 40-66 år, flest i denne alderen i Drammen og Haugesund
- 5.5. Lang botid i alle kommuner
- 5.6. Nesten 2 av 3 har kommet som flyktninger
- 5.7. Flest i husholdninger med to til fire personer i Drammen
- 5.8. Høyest andel par med barn i Røyken og Kongsberg
- 5.9. De fleste er ikke gift
- 5.10. Lav studietilbøyelighet blant chilenske innvandrere…
- 5.11. …og også blant norskfødte
- 5.12. Mange i arbeidsstyrken i alle kommuner
- 5.13. Liten variasjon i ledighet
- 5.14. Fire av fem jobber i en tjenesteytende næring
- 5.15. Relativt lite offentlige overføringer til innvandrere fra Chile
- 5.16. Oppsummering
6. Filippinene som landbakgrunn
- 6.1. Filippinere i 377 av landets kommuner
- 6.2. Kraftig økning i antallet innvandringer de seneste årene
- 6.3. Kvinner i flertall i alle kommuner
- 6.4. Yngst i ”au-pair-kommunene” Asker og Bærum
- 6.5. Kortest botid i Asker og Bærum
- 6.6. Familie og ekteskap hovedårsaken til innvandringen
- 6.7. Mange filippinere bor alene i Asker og Bærum
- 6.8. Mange par med barn
- 6.9. Ikke alle er gift…
- 6.10. Få tar utdanning
- 6.11. To av tre filippinere i Asker og Bærum utenfor arbeidsstyrken
- 6.12. Lav ledighet i alle kommuner
- 6.13. Nær ni av ti jobber i en tjenesteytende næring
- 6.14. Høy grad av økonomisk selvhjulpenhet i Oslo, Bærum, Stavanger og Lørenskog
- 6.15. Oppsummering
7. India som landbakgrunn
- 7.1. Innvandrere fra India i 187 kommuner
- 7.2. Markert økning i innvandringen fra India de siste år
- 7.3. Mannsovervekt på vestlandet…
- 7.4. ..hvor det også er høyest andel barn
- 7.5. Mange nyankomne – mange etablerte
- 7.6. Flest arbeidsinnvandrere i Stavanger, Sandnes og Sandefjord
- 7.7. Store husholdninger blant etablerte – mindre husholdninger blant de nyankomne
- 7.8. Flest aleneboere i Stavanger
- 7.9. Flest ugifte i kommuner med mange nyankomne
- 7.10. Få indiske innvandrere under utdanning
- 7.11. ..men svært vanlig å studere blant barn av indere.
- 7.12. Store kommunale forskjeller i andel i arbeidsstyrken
- 7.13. Norskfødte med indiske foreldre med høy sysselsetting
- 7.14. Lav ledighet – lavest i Trondheim og Stavanger
- 7.15. Ni av ti sysselsatte innvandrere fra India jobber i en tjenesteytende næring
- 7.16. Høy grad av økonomisk selvhjulpenhet, høyest i Stavanger og Sandnes
- 7.17. Oppsummering
8. Irak som landbakgrunn
- 8.1. Irakere i 272 av landets kommuner
- 8.2. Mange innvandret ved årtusenskiftet
- 8.3. Flere menn enn kvinner, og høyest andel menn i Stavanger og Gjøvik
- 8.4. Ung befolkning
- 8.5. Kort botid, kortest i Hå kommune
- 8.6. Irakerne har kommet som flyktninger
- 8.7. Store husholdninger, særlig i kystkommuner vest for Oslofjorden
- 8.8. Høyest andel gift i Oslo, lavest i Stavanger
- 8.9. Høyest andel under utdanning i universitetsbyen Trondheim
- 8.10. Høyest andel i arbeidsstyrken i Drammen, Bærum, Tønsberg og Sandnes
- 8.11. Relativt høy ledighet – særlig i Skien
- 8.12. Flest i tjenesteytende næring i Oslo og Bærum
- 8.13. Lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, lavest i Skien
- 8.14. Oppsummering
9. Iran som landbakgrunn
- 9.1. Iranere i 238 av landets kommuner
- 9.2. Stor innvandring av iranske statsborgere på slutten av 80-tallet
- 9.3. Menn i flertall i alderen 40-54 år
- 9.4. Særlig mange under 18 år på Sør-Østlandet
- 9.5. Lengst botid i Oslo, kortest i Fredrikstad
- 9.6. Iranere har kommet som flyktninger
- 9.7. Flest storhusholdninger i Østfold
- 9.8. Flest aleneboere i storbykommunene
- 9.9. Høyest andel gift i Skedsmo, Drammen og Sandnes
- 9.10. Relativt mange tar høyere utdanning
- 9.11. Spesielt høy andel iranske innvandrerkvinner i arbeidsstyrken i Bærum
- 9.12. Høyest ledighet i Drammen
- 9.13. Høyest andel i sekundærnæringen i Stavanger
- 9.14. Mest økonomisk selvhjulpne i Stavanger og Sandnes
- 9.15. Oppsummering
10. Kosovo som landbakgrunn
- 10.1. Innvandrere fra Kosovo i 233 av landets kommuner
- 10.2. Innvandringstopp i 1999
- 10.3. Menn i flertall, særlig i Sarpsborg og Skedsmo
- 10.4. Færrest under 18 i Oslo
- 10.5. Vanligst med lang botid i hovedstaden
- 10.6. Flukt hovedårsaken til innvandringen
- 10.7. Vanligst med storhusholdninger i Skien
- 10.8. Mange par med barn
- 10.9. To av tre innvandrere fra Kosovo er gift
- 10.10. Utdanningsdeltakelsen varierer lite mellom kommunene
- 10.11. Høy andel kvinner i arbeidsstyrken i Drammen
- 10.12. Høyest ledighet i Drammen, Fredrikstad og Halden
- 10.13. Flest i sekundærnæringen i Østfoldsbyene
- 10.14. Mest økonomisk selvhjulpne i Stavanger, Sandnes og Bergen
- 10.15. Oppsummering
11. Marokko som landbakgrunn
- 11.1. Marokkanere i 175 av landets kommuner
- 11.2. Marokkanske innvandrere har kommet over en lang periode
- 11.3. Menn i flertall i aldersgrupper over 34 år
- 11.4. Eldre befolkning
- 11.5. Lenger botid i Oslo
- 11.6. Arbeidsinnvandring fra 1970-tallet
- 11.7. Færre i storhusholdninger i Oslo
- 11.8. Mange par med barn
- 11.9. Nesten 2 av 3 er gift, små kommunevariasjoner
- 11.10. Svært lav studietilbøyelighet blant marokkanske innvandrere
- 11.11. Få norskfødte med marokkanske foreldre studerer
- 11.12. Lavere andel i arbeidsstyrken i Oslo enn landssnittet
- 11.13. En av ti ledige
- 11.14. Fire av fem norskfødte innenfor arbeidsstyrken
- 11.15. Ni av ti innenfor en tjenesteytende næring
- 11.16. Relativt lav grad av økonomisk selvhjulpenhet
- 11.17. Oppsummering
12. Pakistan som landbakgrunn
- 12.1. Pakistanere i 151 av landets kommuner
- 12.2. De fleste pakistanske innvandrere kom før 1990
- 12.3. Jevn kjønnsfordeling
- 12.4. Ung befolkning
- 12.5. Lang botid i alle kommuner
- 12.6. Arbeid og familie viktigste innvandringsgrunner
- 12.7. Mange flerfamiliehusholdninger i Oslos forsteder
- 12.8. Tre av fire pakistanske innvandrere er gift
- 12.9. En av fire under utdanning
- 12.10. En av tre norskfødte under høyere utdanning
- 12.11. Lav andel innvandrerkvinner i arbeidsstyrken i alle kommuner
- 12.12. Lavest ledighet i Bærum
- 12.13. Mange arbeider innenfor transport, lagring og kommunikasjon
- 12.14. Tre av fire norskfødte i arbeidsstyrken
- 12.15. Lavest grad av økonomisk selvhjulpenhet i Østfoldsbyene
- 12.16. Oppsummering
13. Polen som landbakgrunn
- 13.1. Polske innvandrere i 381 kommuner
- 13.2. Flest polske innvandrere i Oslo
- 13.3. Rekordhøy innvandring fra Polen i 2007
- 13.4. Flest menn i alle kommuner, men nær kjønnsbalanse i Larvik
- 13.5. Relativt flere over førti i Oslo og Bergen
- 13.6. Få norskfødte
- 13.7. Kort botid – lengst i Fredrikstad og Oslo
- 13.8. Flesteparten er arbeidsinnvandrere
- 13.9. Fire av ti bor i enpersonshusholdninger
- 13.10. Seks av ti er gift
- 13.11. Få er under utdanning
- 13.12. Høy sysselsetting i alle kommuner
- 13.13. Syv av ti kvinner er i arbeidsstyrken
- 13.14. Svært lav ledighet
- 13.15. Fire av ti jobber innen sekundærnæringene, flest i Karmøy
- 13.16. Høy grad av økonomisk selvhjulpenhet
- 13.17. Oppsummering
14. Russland som landbakgrunn
- 14.1. Russere i 381 av landets kommuner
- 14.2. Mange er kommet etter årtusenskiftet
- 14.3. Høyest kvinneandel i nord
- 14.4. Høyest andel barn i sør
- 14.5. Kortest botid i sør
- 14.6. Familieinnvandring vanligst i nord
- 14.7. Store husholdninger mest vanlig i syd
- 14.8. Størst andel gifte i kommuner med mange flyktninger
- 14.9. Relativt mange tar utdanning, særlig i nord
- 14.10. Høy andel i arbeidsstyrken i Alta og Sør-Varanger
- 14.11. Lavest ledighet i Alta og Sør-Varanger
- 14.12. Mange russere i Stavanger jobber i sekundærnæringen
- 14.13. Mest økonomisk selvhjulpne i Bergen og Tromsø
- 14.14. Oppsummering
15. Somalia som landbakgrunn
- 15.1. Somaliere i 238 kommuner
- 15.2. Flertallet har innvandret på 2000-tallet
- 15.3. Somaliere i Norge er unge
- 15.4. Flertall av menn i de fleste kommunene
- 15.5. Lavere andel barn i Oslo enn ellers i landet
- 15.6. Kortest botid i Hamar, lengst i Bærum
- 15.7. Høyere andel familieinnvandrere i Østfoldsbyene
- 15.8. Mange bor alene og mange bor i store husholdninger
- 15.9. Mange enslige mødre i alle kommuner
- 15.10. Mange er ikke gift blant somaliske innvandrere
- 15.11. Minst vanlig å ta utdannelse i Oslo
- 15.12. Særlig lav andel i arbeidsstyrken i Fredrikstad og Moss
- 15.13. Mest økonomisk selvhjulpne i Tromsø, minst i Trondheim og Fredrikstad
- 15.14. Oppsummering
16. Sri Lanka som landbakgrunn
- 16.1. Innvandrere fra Sri Lanka i 204 kommuner
- 16.2. Flest srilankiske innvandrere i Oslo
- 16.3. Stabil og lav innvandring fra Sri Lanka
- 16.4. Jevn kjønnsfordeling i alle kommuner
- 16.5. Få eldre srilankiske innvandrere
- 16.6. Norskfødte med srilankiske innvandrerforeldre er unge
- 16.7. Lengst botid i Vågsøy, Skedsmo, Stavanger og Tromsø
- 16.8. Flesteparten har kommet som flyktninger
- 16.9. Store husholdninger
- 16.10. Høyest andel gifte i Nittedal og Asker
- 16.11. Svært høy andel norskfødte studerer
- 16.12. Høy andel i arbeidsstyrken, særlig i Lørenskog, Skedsmo og Bærum
- 16.13. Relativt store kjønnsforskjeller i Lørenskog og Skedsmo
- 16.14. Lavest ledighet i Stavanger og Sandnes, høyest i Flora
- 16.15. Relativt mange jobber innen tjenesteytende næringer
- 16.16. Relativt høy grad av økonomisk selvhjulpenhet i Akershus-kommunene
- 16.17. Oppsummering
17. Thailand som landbakgrunn
- 17.1. Thailandske innvandrere i 383 kommuner
- 17.2. Flest thailandske innvandrere i Oslo
- 17.3. Få norskfødte med thailandske foreldre
- 17.4. Økt innvandring fra Thailand utover 1990-tallet
- 17.5. Flest voksne kvinner, og små kommunevariasjoner
- 17.6. Flest i alderen 25-39 år
- 17.7. Kort botid, og kortest i Sarpsborg og på Karmøy
- 17.8. Flesteparten har fått opphold på grunn av familierelasjoner
- 17.9. Få bor alene, og små forskjeller mellom kommunene
- 17.10. Mange er gift
- 17.11. Få innvandrere er under utdanning
- 17.12. Særlig mange i arbeidsstyrken i Bodø, Tromsø, Skien og Porsgrunn
- 17.13. Lavest ledighet i Stavanger og Tromsø
- 17.14. De fleste jobber innenfor tjenesteytende næringer
- 17.15. Høy grad av økonomisk selvhjulpenhet, men lavest i Harstad
- 17.16. Oppsummering
18. Tyrkia som landbakgrunn
- 18.1. Tyrkere i 244 av landets kommuner
- 18.2. Mange tyrkiske innvandrere kom før 1990
- 18.3. Noe flere menn i alle kommuner
- 18.4. Ung befolkning
- 18.5. Flest norskfødte over 18 i Oslo og Drammen
- 18.6. Lengst botid i Drammen og Bærum, kortest i Fredrikstad
- 18.7. Først som arbeidsinnvandrere, senere gjennom familieinnvandring
- 18.8. Store husholdninger, størst på Skedsmo og i Skien
- 18.9. 70 prosent av de tyrkiske innvandrerne er gift
- 18.10. Særlig lav utdanningsdeltakelse i Drammen
- 18.11. Relativt få norskfødte med innvandrerforeldre under utdanning
- 18.12. Lavest andel i arbeidsstyrken i Moss
- 18.13. Ledigheten lavere i Drammen og Stavanger
- 18.14. Tre av fire norskfødte med innvandrerforeldre innenfor arbeidsstyrken
- 18.15. ”Alle” jobber innen tjenesteytende næringer i Trondheim
- 18.16. Lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, lavest i Moss
- 18.17. Oppsummering
19. Vietnam som landbakgrunn
- 19.1. Vietnamesere i 173 av landets kommuner
- 19.2. Mange kom på slutten av 80-tallet
- 19.3. Jevn kjønnsfordeling i alle kommuner
- 19.4. Mange i arbeidsfør alder
- 19.5. Lang botid i alle kommuner
- 19.6. Høyest andel familiegjenforente i Sarpsborg
- 19.7. Flerfamiliehusholdninger vanligst i Oslos forsteder
- 19.8. Størst andel gifte i Sandefjord
- 19.9. Nesten 40 prosent av innvandrere fra Vietnam under utdanning
- 19.10. Svært mange norskfødte med vietnamesiske foreldre studerer
- 19.11. Høyest andel i arbeidsstyrken i Skedsmo, Lørenskog, Rælingen og Ullensaker
- 19.12. Høy ledighet i Trondheim
- 19.13. Store kommunale forskjeller i næringstilknytning
- 19.14. Høy grad av økonomisk selvhjulpenhet i Oslos forstadskommuner
- 19.15. Oppsummering
20. Oppsummering: sysselsettingen i utvalgte kommuner
- 20.1. Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand – fire store byer
- 20.2. Bergen – somalierne har relativt høy sysselsetting
- 20.3. Drammen – under landsgjennomsnittet for de fleste grupper
- 20.4. Skedsmo, Lørenskog og Ullensaker – relativt høy sysselsetting
- 20.5. Asker og Bærum – hit flytter ”velintegrerte” innvandrere
- 20.6. Stavanger og Sandnes – høy sysselsetting blant flyktninger fra Balkan
- 20.7. Skien, Fredrikstad, Moss og Sarpsborg – lav sysselsetting
- 20.8. Konklusjon – Vet vi nå mer om kommunenes evne til integrering i arbeidsmarkedet?
21. Sysselsettingsnivået i ulike kommunetyper
- 21.1. Sysselsettingen høyest på Vestlandet
- 21.2. Sysselsettingen høyest i minst sentrale deler av landet
- 21.3. Høyest sysselsetting i småkommuner
- 21.4. Høyest sysselsetting i kommuner med få innvandrere
- 21.5. Høyere sysselsetting i kommuner med lavest andel innvandrere
- 21.6. Hvorfor høyere sysselsetting i mindre kommuner?
Referanser
Vedlegg A - Tabeller
Fotnoter

Første kapittel

Vedlegg

Bakgrunnsmateriale i Excel format

Brukerveiledning til exel-fil om datagrunnlaget

Sist oppdatert 15.10.2009

Publisert 16.10.2009

Tips en venn om denne saken

Din e-post adresse:

Mottakers e-post adresse:

Melding til mottaker:

IMDI - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Innvandrere i norske kommuner

Innhold

Vedlegg

Tips en venn om denne saken

Alt om

Se også