Et viktig mål med denne rapporten er å undersøke om
kommunale forskjeller i arbeidsdeltakelse kan skyldes at sammensetningen av og
trekk ved innvandrergruppene i kommunene varierer.
I denne rapporten forsøker vi å redusere denne
”sammensetningseffekten” ved å sammenligne landgruppenes sysselsettingsnivå på
tvers av kommunene. Vi finner at sammensetningseffekten reduseres når vi bare
ser på en landgruppe, men ikke at den elimineres. Det vil si at selv når vi ser
på bare en landgruppe, som irakerne eller pakistanerne, finner vi kommunale
forskjeller i sysselsetting. Vi finner også regionale forskjeller, for eksempel
at de som er bosatt i Østfolds-kommunene og Skien har lavere sysselsetting enn
snittet for mange av landgruppene.
Det at sysselsettingen for de fleste landgruppene er
gjennomgående høy i visse kommuner og lav i andre kommuner, kan skyldes trekk
ved kommunene, som det lokale arbeidsmarkedet og næringsgrunnlaget og
kommunenes integreringsarbeid. Men kommunale forskjeller skyldes også at
landgruppenes demografiske sammensetning varierer fra kommune til kommune, som
for innvandrere fra Russland, som er en svært heterogen gruppe. I tillegg er en
del kommuner preget av sekundærflytting av mer eller mindre ressurssterke
innvandrere, som også påvirker sysselsettingsnivået i kommunen.
Her har vi ikke analysert de forskjellene vi finner, vi har
bare beskrevet dem. Sammenstillingen av data for denne rapporten åpner opp for
en rekke analyser på kommunenivå.
En ny vri på denne typen analyser ville være å fokusere på
kommunene i stedet for landgruppene. Dette vil ligne på Aalandslids rapport fra
2007, hvor vi beskrev kommuner, men hvor det var lite informasjon om de enkelte
landgruppenes levekår i kommunene. Ved å i større grad trekke inn andre
variabler enn botid, som kan bidra til å forklare forskjellene mellom
kommunene, som forskjeller i de enkelte landgruppenes sammensetning hva gjelder
innvandringsgrunn, botid, kjønnsforskjeller etc., får vi enda mer kunnskap om
de enkelte kommunenes innvandrere og deres integreringsløp. Dette er nyttig
kunnskap for integreringsmyndighetene og kommunene selv, men det vil bare være
aktuelt for de kommuner hvor det bor store nok grupper fra de ulike landene.
Som vi har sett i denne rapporten er det i mange kommuner få landgrupper som er
store nok til at man kan si noe særlig om dem.
Det vil også være relevant å benytte såkalte multivariate
analysemetoder som tar hensyn til og kontrollerer for flere faktorer samtidig.
Målet med en slik analyse vil være å få et inntrykk av hvor stor betydning hver
enkelt faktor har for innvandreres sysselsetting når vi samtidig kontrollerer
for andre faktorers betydning. Slike analyser kan gjøres med enten individer
eller kommuner som analyseenhet. Innvandrernes sysselsettingsnivå vil være en
aktuell avhengig variabel, mens uavhengige variable blant annet kan knyttes til
kjennetegn ved innvandrergruppene (landbakgrunn, botid, etc.) og kjennetegn ved
kommunene (generelt sysselsettingsnivå, næringsgrunnlag, el. l.). Slike
analyser vil være relativt omfattende og ressurskrevende, men svært nyttig for
kommunenes videre integreringsarbeid.