Et viktig mål med denne rapporten er å undersøke om kommunale forskjeller i arbeidsdeltakelse kan skyldes at sammensetningen av og trekk ved innvandrer­gruppene i kommunene varierer.

I denne rapporten forsøker vi å redusere denne ”sammensetningseffekten” ved å sammenligne landgruppenes sysselsettingsnivå på tvers av kommunene. Vi finner at sammensetningseffekten reduseres når vi bare ser på en landgruppe, men ikke at den elimineres. Det vil si at selv når vi ser på bare en landgruppe, som irakerne eller pakistanerne, finner vi kommunale forskjeller i sysselsetting. Vi finner også regionale forskjeller, for eksempel at de som er bosatt i Østfolds-kommunene og Skien har lavere sysselsetting enn snittet for mange av landgruppene.

Det at sysselsettingen for de fleste landgruppene er gjennomgående høy i visse kommuner og lav i andre kommuner, kan skyldes trekk ved kommunene, som det lokale arbeidsmarkedet og næringsgrunnlaget og kommunenes integreringsarbeid. Men kommunale forskjeller skyldes også at landgruppenes demografiske sammensetning varierer fra kommune til kommune, som for innvandrere fra Russland, som er en svært heterogen gruppe. I tillegg er en del kommuner preget av sekundærflytting av mer eller mindre ressurssterke innvandrere, som også påvirker sysselsettingsnivået i kommunen.

Her har vi ikke analysert de forskjellene vi finner, vi har bare beskrevet dem. Sammenstillingen av data for denne rapporten åpner opp for en rekke analyser på kommunenivå.

En ny vri på denne typen analyser ville være å fokusere på kommunene i stedet for landgruppene. Dette vil ligne på Aalandslids rapport fra 2007, hvor vi beskrev kommuner, men hvor det var lite informasjon om de enkelte landgruppenes levekår i kommunene. Ved å i større grad trekke inn andre variabler enn botid, som kan bidra til å forklare forskjellene mellom kommunene, som forskjeller i de enkelte landgruppenes sammensetning hva gjelder innvandringsgrunn, botid, kjønns­forskjeller etc., får vi enda mer kunnskap om de enkelte kommunenes innvandrere og deres integreringsløp. Dette er nyttig kunnskap for integreringsmyndighetene og kommunene selv, men det vil bare være aktuelt for de kommuner hvor det bor store nok grupper fra de ulike landene. Som vi har sett i denne rapporten er det i mange kommuner få landgrupper som er store nok til at man kan si noe særlig om dem.

Det vil også være relevant å benytte såkalte multivariate analysemetoder som tar hensyn til og kontrollerer for flere faktorer samtidig. Målet med en slik analyse vil være å få et inntrykk av hvor stor betydning hver enkelt faktor har for innvandreres sysselsetting når vi samtidig kontrollerer for andre faktorers betydning. Slike analyser kan gjøres med enten individer eller kommuner som analyseenhet. Innvandrernes sysselsettingsnivå vil være en aktuell avhengig variabel, mens uavhengige variable blant annet kan knyttes til kjennetegn ved innvandrergruppene (landbakgrunn, botid, etc.) og kjennetegn ved kommunene (generelt sysselsettingsnivå, næringsgrunnlag, el. l.). Slike analyser vil være relativt omfattende og ressurskrevende, men svært nyttig for kommunenes videre integreringsarbeid.