Det er ikke gjort noen egen datainnsamling i forkant av denne rapporten. Alle dataene er på personnivå og er hentet fra Statistisk sentralbyrås registre, men det varierer noe hvilken dato eller periode dataene gjelder. I omtalen av de ulike variablene som brukes i rapporten gjør vi rede for dette og dataenes kilde. Alle tabeller og figurer i denne rapporten er spesialkjørt for dette prosjektet.

Informasjon om kjønn og alder er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolknings­statistikksystem (Besys) som igjen er basert på Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet, og vises for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Informasjon om landbakgrunn og botid i Norge har i tillegg Utlendingsdatabasen (UDB) i Utlendingsdirektoratet som kilde, og vises og omtales for personer som selv har innvandret til Norge. Statistikken gjelder per 1.1.2008.

Inn- og utvandring vises for personer som selv har innvandret til Norge og etter deres statsborgerskap på innvandringstidspunktet. I denne rapporten har vi valgt å se på inn- og utvandring etter statsborgerskap fordi det trolig er det mest relevante i en innvandringsanalytisk sammenheng. Disse kan flytte fra hvilket som helst land, ikke nødvendigvis landet de har statsborgerskap fra. Her viser vi årlig inn- og utvandring i perioden 1990-2007. Kilde er Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikksystem (Besys) som er basert på Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen (UDB) i Utlendingsdirektoratet.

Innvandringsgrunn vises for de som selv har innvandret til Norge. Statistikken om innvandringsgrunn deles inn i hovedgrunnene flukt, familie, arbeid, utdanning og annet, og omfatter innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap. For personer som innvandret før 1990 er informasjonen om innvandringsgrunn mangelfull, og gjelder kun for personer som kom til Norge på grunn av flukt. For personer som innvandret til Norge for første gang mellom 1990 og 2007 har vi derimot god informasjon om hovedårsaken til innvandringen. I denne perioden regnes personer som har familieinnvandret til personer med flyktningbakgrunn som familieinn­vandrede. Arbeidstakere på korttidsopphold (under 6 måneder) registreres ikke som bosatte i Norge, og er her ikke medregnet i begrepet arbeidsinnvandring. Uten­lands­adopterte er ikke med fordi de ikke regnes som innvandrere. De viktigste enkeltkildene for statistikkdataene er Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen i (UDB) i Utlendingsdirektoratet. Statistikken gjelder per 1.1.2008.

Husholdningsstørrelse og husholdningstype omtales og vises i denne rapporten for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre samlet. Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme privatbolig eller institusjon. En slik husholdning kalles en bohusholdning. Vi skiller mellom privathusholdninger og andre husholdninger (dvs. ikke privathusholdninger), og viser fem ulike privathusholdninger. Privathusholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. For at personer som ikke tilhører samme familie skal utgjøre én husholdning, må de være registrert på samme adresse i Folkeregisteret. Det er viktig å være klar over at flerfamiliehusholdninger kan bestå av flere familier bestående av kun én person, slik som i et kollektiv eller andre typer bofellesskap. Personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på institusjon, regnes ikke som bosatt i en privathusholdning. Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger, opplysninger fra GAB-registeret (Grunneiendommer, Adresser, Bygninger) og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Dataene er vektet for å ta hensyn til mangler i registrering av personer i flerbolighus, spesielt i Oslo. Statistikken gjelder per 1.1.2008.

Sivilstatus, det vil si andel som er gift eller ugift/tidligere gift, omtales for innvandrere i aldersgruppen 20 til 45 år. Blant gifte inngår også registrerte inngåtte partnerskap. Samboere inngår derimot ikke. Statistikken bygger på folkeregister­opplysninger i Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet. Statistikken gjelder per 1.1.2008.

Utdanningsdeltakelse omtales og vises for innvandrere i aldersgruppen 19 til 24 år. Der det ikke strider mot våre hensyn til konfidensialitet, vises også utdannings­deltakelse for norskfødte med innvandrerforeldre i samme aldersgruppe. Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10.2007. Kilde er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk.

Arbeidsstyrken defineres som summen av alle sysselsatte og alle som er registrert arbeidsledige. Sysselsatte er personer som har utført inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, enten som lønnstakere eller som selv­stendig næringsdrivende, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks. Her defineres også personer på arbeidsmarkedstiltak som arbeidsledige. Statistisk sentralbyrå regner arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken. Denne måten å regne på kan imidlertid gi særlig utslag for innvandrere, da andelsvis færre er med i arbeidsstyrken enn i hele befolkningen. Vi har derfor valgt å også se på arbeidsledige som andel av alle. Det vil bli presisert fortløpende hvilken andel arbeidsledighet som omtales. Statistikken vises og omtales for innvandrere i aldersgruppen 25 til 54 år, bortsett fra i kapittel 21 om sysselsetting, hvor aldersgruppen er 15 til 74 år. Der det ikke strider mot våre hensyn til konfidensialitet, vises også tall for norskfødte med innvandrer­foreldre i aldersgruppen 20 til 29 år. Statistikken er registerbasert og gjelder for en referanseuke (uke 47) i 4. kvartal 2007. Data for den registerbaserte syssel­settingsstatistikken er basert på flere ulike registre. De viktigste i denne sammenhengen er NAVs Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregister, lønns- og trekk­oppgaveregisteret og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet.

Næringsfordeling. Sysselsatte kan fordeles etter hvilken næring de arbeider innenfor. Vi benytter her tre hovedkategorier; tjenesteytende næringer, sekundærnæringer og jordbruk, skogbruk og fiske. Kategorien ”Tjenesteytende næring” innebærer arbeid innenfor følgende bransjer: Varehandel, reparasjon av motorvogner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk, hotell- og restaurant­virksomhet, transport, lagring og kommunikasjon, finansiell tjenesteyting og forsikring, eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester, andre sosialtjenester og personlige tjenester, lønnet arbeid i private husholdninger, internasjonale organer og organisasjoner. Kategorien ”Sekundærnæring” innebærer arbeid innenfor bergverksdrift og utvinning, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet. Næringskoder fastsettes etter gjeldende Standard for næringsgruppering og defineres ut fra bedriftens hovedvirksomhet. Gjeldende standard er SN2002. Statistikken vises og omtales for innvandrere i aldersgruppen 25 til 54 år. Statistikken er registerbasert og gjelder for en referanseuke (uke 47) i 4. kvartal 2007. Kilde er Det sentrale Bedrifts- og foretaksregister.

Økonomisk selvhjulpenhet omtales og vises i denne rapporten for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre samlet. Variabelen ”økonomisk selvhjulpenhet” er andel av samlet inntekt som kommer fra egen opparbeidet inntekt. Det vil si at telleren inneholder yrkesinntekt (sykepenger er holdt utenfor), alderspensjon, tjenestepensjon og kapitalinntekt. Nevneren inneholder samlet inntekt, hvilket vil si det samme som telleren, i tillegg til alle offentlige overføringer, både skattepliktige og skattefrie. Eksempler på skattepliktige overføringer er dagpenger ved arbeids­ledighet, uførepensjon, sykepenger og introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere. Skattefrie overføringer kan være sosialhjelp, barnetrygd, bostøtte og kontantstøtte. For en fullstendig oversikt over hva som inngår i samlet inntekt, se postene i denne tabellen: http://www.ssb.no/emner/05/01/ifhus/tab-2008-03-07-01.html. Personer som bor i samme husholdning har fått samme grad av økonomisk selvhjulpenhet, siden beregningsgrunnlaget er hele husholdningens inntekt sett under ett.

Figurene som viser grad av økonomisk selvhjulpenhet har fire kategorier. Personer i kategorien ”lav” har lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, det vil si at mindre enn 57 prosent av samlet inntekt kommer fra egen inntekt. ”Middels lav” innebærer at 57-87 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt. ”Middels høy” innebærer at 88-96 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt, mens ”høy” betyr at over 96 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt. Grenseverdiene mellom kategoriene er satt etter kvartilberegning av hele befolkningen. Medianen for hele befolkningen er altså på 88 prosent økonomisk selvhjulpenhet (grensa mellom middels lav og middels høy). Datagrunnlaget for variabelen økonomisk selvhjulpenhet er hentet fra Statistisk sentralbyrås registerbaserte inntektsstatistikk og gjelder per 1.1. 2007.

Sentralitet. Variabelen benyttes i kapittelet om sysselsetting og i noen av landkapitlene. Sentralitet inngår som et av kriteriene i Standard for kommune­klassifisering og gjelder fra 1.1.2008. Statistisk sentralbyrå definerer kommunenes sentralitet etter avstand til nærmeste tettsted, definert etter tettstedets størrelse. Sentralitet deles inn i 4 ulike grupper. Sentralitet 0: Kommuner som ikke oppfyller kravene om reisetid fra tettstedene (minst sentrale kommuner). Sentralitet 1: Kommuner som omfatter et tettsted på nivå 1 eller som ligger innenfor 45 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum (mindre sentrale kommuner). Sentralitet 2: Kommuner som omfatter et tettsted på nivå 2 eller som ligger innenfor 60 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum (noe sentrale kommuner). Sentralitet 3: Kommuner som omfatter et tettsted på nivå 3 (landsdelssenter) eller som ligger innenfor 75 minutters (for Oslo: 90 minutters) reisetid fra et slikt tettsteds sentrum (sentrale kommuner).