Det bodde til sammen 11 052 innvandrere og norskfødte med foreldre fra Kosovo i Norge ved inngangen til 2008. Blant innvandrergruppene i Norge utgjør inn­vandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre fra Kosovo den 11. største gruppa blant de 17 som omtales i denne rapporten, et stykke bak personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina. På landsbasis utgjør innvandrere med bakgrunn fra Kosovo og deres barn den 15. største innvandrergruppen.

Det bodde totalt 8 238 innvandrere og 2 814 norskfødte med innvandrerforeldre fra Kosovo i Norge ved inngangen til 2008. De norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 25 prosent av de med bakgrunn fra Kosovo, langt høyere enn blant de med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina.

Innvandrere fra Kosovo er stort sett kommet til Norge som flyktninger etter krigen på Balkan i 1998-99, og har gjennomsnittlig 10 års botid i Norge. En del er også kommet som arbeidsinnvandrere før Jugoslavias oppløsning.

Ved inngangen til 2008 bodde det innvandrere med bakgrunn fra Kosovo i 233 av landets 430 kommuner. 16 prosent av innvandrerne fra Kosovo bor i Oslo. Dette gjelder en like stor andel av de norskfødte barna med innvandrerforeldre fra Kosovo. Bosettingen blant de med bakgrunn fra Kosovo er omtrent like lite konsentrert i Oslo som for de med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, og dermed blant de landene i denne rapporten som har lavest andel bosatt i hovedstaden. Bosettingsmønsteret til innvandrere fra Kosovo gjenspeiler kommunenes bosetting av flyktninger, men også at de fra Kosovo flytter noe mindre rundt i Norge enn andre flyktninggrupper etter bosetting, og at de er mindre preget av flytting til Oslo (Høydahl og Selboe 2008).

Innvandrere 19-24 år fra Kosovo var noe sjeldnere under utdanning enn snittet for innvandrere. Av de under utdanning var like mange i grunnskolen/videregående skole som i høyere utdanning.

Det er like høy andel innvandrere fra Kosovo i arbeidsstyrken som snittet for innvandrere, verken kvinner eller menn skiller seg fra innvandrersnittet. Andel i arbeidsstyrken er høyere enn andre nyankomne flyktninggrupper (fra Irak, Somalia, Afghanistan), men blant disse har de fra Kosovo lengst botid.

En høyere andel av innvandrere fra Kosovo enn innvandrersnittet bor i husholdninger med lav eller middels lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, 78 prosent.

Kvinner fra Kosovo bosatt i Drammen utmerker seg med en høyere andel i arbeidsstyrken enn det som er vanlig for kvinner fra Kosovo, 79 prosent. Dette er høyere andel enn blant mennene i kommunen, 75 prosent. Arbeidsledigheten er imidlertid høy, særlig blant kvinnene.

Vestlandsbyene Bergen, Stavanger og Sandnes skiller seg også ut ved å ha en særlig høy andel i arbeidsstyrken, og en høyere andel boende i husholdninger med middels høy og høy økonomisk selvhjulpenhet, sammenlignet med snittet blant de fra Kosovo. På andre siden av skalaen finner vi Østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Her er andelen i arbeidsstyrken lav og ledigheten høy, og relativt mange bor i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet.