64 prosent av alle bosatte marokkanske innvandrerne i alderen 20-45 år var gift ved inngangen til 2008 (Figur 1.1). Dette er høyere enn blant innvandrere generelt, men lavest andel blant de etablerte innvandrergruppene med lang botid i Norge. Sam­boer­skap er en svært utbredt samlivsform i Norge. Ved å bare se på giftermål får vi ikke med store deler av de parene som faktisk dannes utenfor ekteskap. Blant de med bakgrunn fra Marokko er imidlertid andelen samboere lavere enn andelen for hele befolkningen (4 mot 13 prosent) (Daugstad 2008a). Når det gjelder tilbøyelig­heten (eller mangel på tilbøyelighet) til samboerskap ligner innvandrere fra Marokko på flere andre etablerte innvandrergrupper som omtales i denne rapporten, slik som India og Tyrkia.

I likhet med de fleste asiatiske og afrikanske gruppene er det langt mer vanlig blant innvandrere fra Marokko å gifte seg med noen som ikke er bosatt i Norge, enn det er å finne noen som allerede bor i Norge. Blant de som giftet seg i perioden 2002-2007, var det 67 prosent blant bosatte marokkanske menn som giftet seg trans­nasjonalt og 57 prosent blant kvinnene[27]. Men i likhet med mange menn med bakgrunn fra Tyrkia, finner en relativt høy andel menn med bakgrunn fra Marokko en partner fra den øvrige befolkningen bosatt i Norge. I perioden 2002-2007 gjaldt det 16 prosent av mennene, men bare 10 prosent av kvinnene. (Daugstad 2008a). I tillegg er det en del marokkanske menn som ikke er bosatt i Norge, som gifter seg med kvinner i den øvrige befolkningen. I perioden 1990-2006 var det 64 prosent av marokkanske menn som fikk opphold i Norge på grunn av familieetableringer med noen i den øvrige befolkningen (Daugstad 2008a).

Det er kun små variasjoner mellom kommunene i Figur 11.11. Kun Bergen peker seg ut med en noe lavere andel gifte enn for innvandrere fra Marokko generelt.

Figur 11.11.      Innvandrere fra Marokko, etter sivilstand og kommune. 20-45 år. 1.1. 2008. Prosent

Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå