Ved inngangen til 2008 bodde det 29 134 pakistanske
innvandrere og norskfødte med pakistanske innvandrerforeldre i Norge. 94
prosent bodde i de 20 kommunene som belyses i denne rapporten, og hele 70
prosent bodde i Oslo. Av de store innvandrergruppene i Norge er det bare
marokkanere som er mer sentralisert til Oslo. I hovedstaden utgjorde
pakistanere og deres barn 3,6 prosent av befolkningen, den klart høyeste
konsentrasjonen av noen landgruppe i kommunene i Norge. I tillegg til Oslo, er
det særlig i forstadskommunene rundt Oslo det bor personer med pakistansk
bakgrunn.
Over halvparten av innvandrerne fra Pakistan er kommet til
Norge før 1990, hovedsakelig som arbeidsinnvandrere. De har lang botid i Norge
og har levd store deler av livet her. Etter 1990 er de fleste kommet til Norge
på grunn av familie. Mange har rukket å få relativt voksne barn som i sin tur
er i ferd med å etablere seg med familie og i arbeidslivet. Av de store
innvandrergruppene er det bare blant pakistanere vi finner nesten like mange
norskfødte som innvandrere. 45 prosent av de med pakistansk bakgrunn er født i
Norge. Innvandrere og norskfødte med pakistansk bakgrunn bor i større grad enn
andre landgrupper i relativt store husholdninger. Over halvparten bor i
husholdninger med fem personer eller flere og om lag en fjerdedel bor i
flerfamiliehusholdninger.
I Oslo bor de fleste med pakistansk bakgrunn i indre- eller
ytre øst og syd. Blom (2006) finner at de som bor i østre deler av Oslo gjerne
søker seg til kommuner øst for Oslo, mens de fra vest trekker vestover.
Nabokommunene øst og syd for Oslo, slik som Lørenskog, Rælingen, Nittedal og
Ski er eldre tilflyttingskommuner. Som vi har sett er dette kommuner hvor
pakistanske innvandrere i enda større grad enn i Oslo kom før 1990, har lang
botid i Norge og høyere gjennomsnittsalder enn i hovedstaden. De norskfødte med
foreldre fra Pakistan er gjennomsnittlig også noe eldre enn i hovedstaden,
hvilket kan bety at de er blitt boende i kommunen med sine foreldre og at det
er kommet innflyttere fra Oslo i etableringsfasen.
Pakistanske innvandrere i alderen 19-24 år er under
utdanning i litt mindre grad enn andre innvandrere. Norskfødte 19-24 år med
innvandrerforeldre er noe sjeldnere under utdanning enn snittet for norskfødte
med innvandrerforeldre.
Det er svært få pakistanske innvandrerkvinner i
arbeidsstyrken (25-54 år) – hele 38 prosentpoengs forskjell mellom kvinner og
menn. Andel pakistanere i arbeidsstyrken er høyere i forstadskommunene rundt
Oslo enn i andre kommuner. Pakistanere og dere norskfødte barn bor ofte i
husholdninger med lav grad av økonomisk selvhjulpenhet enn innvandrere for
øvrig og befolkningen i alt. Noen av forstadskommunene ligger bedre an, men
ikke alle.
Generelt kjennetegnes innvandrere fra både Pakistan, Tyrkia
og Marokko med at de har relativt lang botid, og at de likevel har en lav andel
innenfor arbeidsstyrken. Dette gjelder særlig innvandrere fra Pakistan og
Marokko (58 og 59 prosent), mens 65 prosent blant de fra Tyrkia er innenfor
arbeidsstyrken. Men mennene fra Pakistan, og til en viss grad fra Tyrkia, er
like ofte i arbeidsstyrken som snittet for innvandrermenn. Det er kvinnene fra
disse to landene som særlig står helt utenfor arbeidsstyrken, og dette er
spesielt tydelig blant de fra Pakistan. Innvandrere fra alle tre land bor
oftere i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet enn
snittet for innvandrere.