Gå til forsiden Gå til støttemeny Gå til søk Gå til innholdsmeny Gå til innhold
 
<< 12.  Pakistan som landbakgrunn

12.16. Oppsummering

Ved inngangen til 2008 bodde det 29 134 pakistanske innvandrere og norskfødte med pakistanske innvandrerforeldre i Norge. 94 prosent bodde i de 20 kommunene som belyses i denne rapporten, og hele 70 prosent bodde i Oslo. Av de store innvandrergruppene i Norge er det bare marokkanere som er mer sentralisert til Oslo. I hovedstaden utgjorde pakistanere og deres barn 3,6 prosent av befolkningen, den klart høyeste konsentrasjonen av noen landgruppe i kommunene i Norge. I tillegg til Oslo, er det særlig i forstadskommunene rundt Oslo det bor personer med pakistansk bakgrunn.

Over halvparten av innvandrerne fra Pakistan er kommet til Norge før 1990, hovedsakelig som arbeidsinnvandrere. De har lang botid i Norge og har levd store deler av livet her. Etter 1990 er de fleste kommet til Norge på grunn av familie. Mange har rukket å få relativt voksne barn som i sin tur er i ferd med å etablere seg med familie og i arbeidslivet. Av de store innvandrergruppene er det bare blant pakistanere vi finner nesten like mange norskfødte som innvandrere. 45 prosent av de med pakistansk bakgrunn er født i Norge. Innvandrere og norskfødte med pakistansk bakgrunn bor i større grad enn andre landgrupper i relativt store husholdninger. Over halvparten bor i husholdninger med fem personer eller flere og om lag en fjerdedel bor i flerfamiliehusholdninger.

I Oslo bor de fleste med pakistansk bakgrunn i indre- eller ytre øst og syd. Blom (2006) finner at de som bor i østre deler av Oslo gjerne søker seg til kommuner øst for Oslo, mens de fra vest trekker vestover. Nabokommunene øst og syd for Oslo, slik som Lørenskog, Rælingen, Nittedal og Ski er eldre tilflyttingskommuner. Som vi har sett er dette kommuner hvor pakistanske innvandrere i enda større grad enn i Oslo kom før 1990, har lang botid i Norge og høyere gjennomsnittsalder enn i hovedstaden. De norskfødte med foreldre fra Pakistan er gjennomsnittlig også noe eldre enn i hovedstaden, hvilket kan bety at de er blitt boende i kommunen med sine foreldre og at det er kommet innflyttere fra Oslo i etableringsfasen.

Pakistanske innvandrere i alderen 19-24 år er under utdanning i litt mindre grad enn andre innvandrere. Norskfødte 19-24 år med innvandrerforeldre er noe sjeldnere under utdanning enn snittet for norskfødte med innvandrerforeldre.

Det er svært få pakistanske innvandrerkvinner i arbeidsstyrken (25-54 år) – hele 38 prosentpoengs forskjell mellom kvinner og menn. Andel pakistanere i arbeids­styrken er høyere i forstadskommunene rundt Oslo enn i andre kommuner. Pakistanere og dere norskfødte barn bor ofte i husholdninger med lav grad av økonomisk selvhjulpenhet enn innvandrere for øvrig og befolkningen i alt. Noen av forstadskommunene ligger bedre an, men ikke alle.

Generelt kjennetegnes innvandrere fra både Pakistan, Tyrkia og Marokko med at de har relativt lang botid, og at de likevel har en lav andel innenfor arbeidsstyrken. Dette gjelder særlig innvandrere fra Pakistan og Marokko (58 og 59 prosent), mens 65 prosent blant de fra Tyrkia er innenfor arbeidsstyrken. Men mennene fra Pakistan, og til en viss grad fra Tyrkia, er like ofte i arbeidsstyrken som snittet for innvandrermenn. Det er kvinnene fra disse to landene som særlig står helt utenfor arbeidsstyrken, og dette er spesielt tydelig blant de fra Pakistan. Innvandrere fra alle tre land bor oftere i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet enn snittet for innvandrere.


Innhold Forrige kapittel Neste kapittel

Sist oppdatert 15.10.2009 

Publisert 09.10.2009 

Tips en venn om denne saken