Det bor polske innvandrere i 381 kommuner, det vil si at de
bor i en svært stor andel av Norges 430 kommuner. I 67 av kommunene bor det 3
eller færre med slik bakgrunn. Polakker har sammen med thailandske innvandrere
den mest spredte bosettingen blant de gruppene vi ser på i denne rapporten. Tabell
13.1 viser de 20 kommunene hvor det bor flest innvandrere og norskfødte med
bakgrunn fra Polen, i alt 59 prosent av de med bakgrunn fra Polen. Det er med
andre ord mange kommuner som ikke er med i dette kapitlet, til tross for at det
bor relativt mange polakker i kommunen. Polske innvandrere bor noe mer spredt
enn andre innvandrergrupper, noe som skyldes at dagens innvandring er preget av
arbeidsinnvandring, primært til bygge- og anleggsnæringen, men også til andre
næringer, mange av dem i distrikts-Norge.
Selv om Polen nå er blitt den største innvandrergruppen til
Norge, må vi likevel huske at antallet polakker som oppholder seg i Norge til
enhver tid er langt større enn antallet som er registrert bosatte her. Våre
data omfatter bare dem som er registrert bosatt i Det sentrale Folkeregisteret.
For å bli registrert der må en ha som intensjon å bli i Norge i minst 6
måneder, og en må ha en gyldig tillatelse for det. Mange fra Polen har
arbeidstillatelse for kortere tid enn det, og noen kan nok ha flere slike
kortvarige tillatelser som følger etter hverandre. Det er etter hvert mulig å
ha en tilpasning som langtidspendler mellom Norge og Polen. De som kommer i
gruppen ”tjenesteytere” skal ikke registreres på samme måte som andre, og
heller ikke arbeidskraft som fortsatt arbeider for et polsk firma. Videre vil
det nok kunne være en del som burde vært registrert, men som ser seg bedre
tjent med ikke å være det, eller som ikke vet at de skulle vært det. De som bor
i Norge har en rekke rettigheter som knyttes til det, og det kan derfor bli en
økende registrering etter hvert som en får behov for å mobilisere slike
rettigheter, til familiegjenforening, tilgang på visse velferdsytelser etc.. Det
kan derfor godt hende at den registrerte innvandringen fortsetter å øke også en
tid etter at den faktiske tilstrømningen av arbeidskraft fra Polen reduseres.
Antallet gyldige arbeidstillatelser for polakker var over 53 000 per
1.1.2008 (Utlendingsdirektoratet 2007). Se også Statistisk sentralbyrå (2008a)
og Berge m.fl. (2007).
Alle polske innvandrere og norskfødte barn med polske
foreldre utgjør 0,7 prosent av alle innbyggere i Norge. De utgjør hele 14
prosent av folketallet i Verran kommune, mens andelen ellers er mye lavere. Det
spesielle forholdet for Verran synes å bunne i at en stor bedrift som leverer
blant annet rørleggertjenester til annen industri og til anlegg har ansatt et
stort antall mannlige polske arbeidstakere, som alle er registret bosatt i
Verran, men hvor det store flertallet likevel ikke har noen tilknytning til
kommunen, og ikke bor der (Adresseavisa 1. mars 2008). Verran kommune er derfor
utelatt fra tabeller (med unntak av Tabell 13.1) og figurer i dette kapittelet.
I Haugesund utgjør de 2 prosent av folketallet og i Fredrikstad, Asker, Bærum
og Oslo utgjør de mellom 1,5 og 1,2 prosent av kommunens innbyggere. Både i
Bergen, Asker og Bærum er polske innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre den største innvandrergruppa i kommunen.
Tabell 13.1 Innvandrere
og norskfødte med foreldre fra Polen, etter kommune. 1.1.2008. Antall og
prosent
