Det bodde til sammen over 32 000 polske innvandrere og norskfødte med polske foreldre i Norge ved inngangen til 2008. Til sammen utgjorde disse den største innvandrergruppen i Norge. Norskfødte med polske innvandrerforeldre utgjorde 4 prosent av disse, eller 1430 personer.

Det bor polske innvandrere i 381 kommuner, det vil si at de bor i en svært stor andel av Norges 430 kommuner. Polakker har sammen med thailandske innvandrere den mest spredte bosettingen blant de gruppene vi ser på i denne rapporten, noe som skyldes at dagens innvandring er preget av arbeidsinnvandring, primært til bygge- og anleggsnæringen, men også til andre næringer, mange av dem i distrikts-Norge. 21 prosent bor i hovedstaden.

Innvandringen fra Polen har økt svært mye de seneste årene, og i all hovedsak har dette vært mannlige arbeidsinnvandrere. Men i 2007 har det også vært en betydelig andel som har fått opphold på grunnlag av en familiegjenforening.

Innvandrere fra Polen er den nyeste innvandrergruppa med kortest botid. Ved inngangen til 2008 hadde nesten åtte av ti polske innvandrere kun bodd i Norge i to år eller kortere. Polen ble medlem av EU i 2004, og etter det har stadig flere innvandret til Norge for å arbeide. Fordi de fleste polakker kommer som arbeidsinnvandrere er naturlig nok denne gruppa sysselsatt i større grad enn andre innvandrergrupper, til tross for kort botid. Det er svært høy sysselsetting blant polske innvandrere og de er til en stor grad økonomisk selvhjulpne. Ettersom migrasjonsmønsteret blant polakkene er såpass ensartet, blir det små forskjeller mellom kommunene, sysselsettingen er høy, ledigheten lav og graden av økonomisk selvhjulpenhet høy i alle de kommunene vi her har sett på.

Polske innvandrere jobber i mindre grad innenfor tjenesteytende næringer og i større grad innen sekundærnæringer enn andre innvandrergrupper. Få jobber innen primærnæringene, men likevel flere enn i andre innvandrergrupper.