Ved inngangen til 2008 bodde det 12 823 russiske innvandrere og norskfødte med russiske innvandrerforeldre i Norge. De bodde i 381 av landets 430 kommuner. Russiske innvandrere er, sammen med innvandrere fra Thailand, Polen og Filippinene, de som er bosatt i flest kommuner i Norge. Deres bosettingsmønster er langt mer spredt enn for andre innvandringsland, slik som for eksempel innvandrere fra Irak og Bosnia (272 kommuner). Kun 14 prosent bor i Oslo. Omlag 13 prosent bor i Troms og Finnmark, her representert ved kommunene Tromsø, Sør-Varanger, og Alta. Den høye andelen i de nordligste fylkene skyldes den spesielle kontakten og samarbeidet mellom Norge og Russland i grenseområdet

98 prosent av innvandrerne fra Russland er kommet til Norge etter 1990. Den nyere russiske innvandringen tok til etter 1991, og Sovjetunionens oppløsning. Den omfatter tsjetsjenske flyktninger, og personer som er innvandret på grunn av familie, dvs. særlig kvinner som har kommet på grunn av ekteskap med menn i den øvrige befolkningen. Noen er også kommet på grunn av arbeid eller utdanning, særlig nord i landet. Russiske innvandrere har gjennomsnittlig 5 års botid i Norge.

Det er dobbelt så mange russiske kvinner som menn i Norge. Mange kvinner kommer for å gifte seg med menn uten innvandrerbakgrunn, mens mennene kommer som flyktninger.

Innvandrere fra Russland og deres norskfødte barn har omtrent samme hushold­ningsmønster som befolkningen i alt. De fleste bor i husholdninger med 2-4 personer. Dette gjelder over 70 prosent i både Tromsø, Sør-Varanger, Alta og Skien. Det bor flest alene i Narvik, 34 prosent.

Innvandrere fra Russland i alderen 19-24 år var under utdanning i samme grad som befolkningen sett under ett. Andel under utdanning blant unge folk fra Russland var særlig høy i kommunene i Nord-Norge. Mange i disse kommunene innvandret på grunn av utdanning, særlig på grunn av samarbeid mellom Russland og nord­norske institusjoner for høyere utdanning.

72 prosent av innvandrere fra Russland i alderen 25-54 år var enten sysselsatt eller registrert arbeidsledig. De aller fleste innvandrerne fra Russland er kvinner, og andel i arbeidsstyrken er omtrent likt blant kvinnene som blant mennene.

Kristiansand, Haugesund og Karmøy skiller seg ut fra de andre kommunene ved at innvandrere fra Russland har en lav andel i arbeidsstyrken, og en spesielt lav grad av økonomisk selvhjulpenhet. De fra Russland som bor i disse kommunene er hovedskalig flyktninger med relativt kort botid.

Mange innvandrere fra Russland er bosatt i kommuner i Nord-Norge. I Tromsø skårer de gjennomgående høyt; mange av de unge er under utdanning, en høy andel er i arbeidsstyrken, og relativt mange bor i husholdninger med middels høy og høy økonomisk selvhjulpenhet (andelen er høyere enn blant befolkningen under ett). I Alta og Sør-Varanger er det særlig mange kvinner blant innvandrere fra Russland. Innvandrere fra Russland bosatt i disse kommunene har en spesielt høy andel innen­for arbeidsstyrken og lav arbeidsledighet. De bor likevel oftere i hushold­ninger med lav og middels lav grad av økonomisk selvhjulpenhet enn andre kommuner i nord.