Innvandrere fra Sri Lanka har i stor grad fluktbakgrunn. De har kommet i perioden etter 1983, og flest ankom i 1987 og de påfølgende årene. Siden begynnelsen av 1990-tallet har innvandringen av srilankiske statsborgere vært lav. De aller fleste har fått opphold på grunn av flukt eller familie. De som har kommet som familie har i stor grad blitt gjenforent med flyktninger.

Bosettingsmønsteret for srilankere i Norge har endret seg i den perioden de har bodd her. Nå bor 2 av 3 i Oslo og Akershus, mens ti år tidligere gjaldt dette under halvparten av srilankiske innvandrere og norskfødte med foreldre fra Sri Lanka. Mange valgte å bosette seg i kystkommuner i Finnmark for å jobbe innen fiskeindustrien. Etter hvert har de imidlertid søkt til Sør-Norge, og utgjør nå den tredje største innvandrergruppa i Oslo. To av tre med bakgrunn fra Sri Lanka bor i Oslo eller Akershus.

Beskrivelsen av innvandrere og norskfødte med srilankiske foreldre gir et bilde av ei gruppe som er relativt godt integrert i det norske samfunnet etter noen enkle mål. Srilankere har høy deltakelse utdanningssystemet. Det er mange mellom 19-24 år som tar høyere utdanning, og blant de få norskfødte med innvandrerforeldre fra Sri Lanka som har nådd denne alderen sitter 5 av 10 over bøkene ved et universitet eller en høyskole.

Både srilankiske menn og kvinner er aktive i arbeidsmarkedet. Hele 84 prosent av mennene og 73 prosent av kvinnene i alderen 25-54 år er enten sysselsatt eller registrert arbeidsledige/på tiltak. Det høye sysselsettingsnivået blant kvinner er noe srilankere har til felles med de andre eldste flyktninggruppene i Norge. Deltakelsen er relativt høy i alle kommuner, og i Akershus-kommunene Lørenskog, Skedsmo og Bærum har srilankerne en deltakelse i arbeidsstyrken som er like høy som for befolkningen generelt.

Srilankiske innvandrere jobbet innenfor en tjenesteytende næring i enda større grad enn snittet for alle innvandrere. Flora skiller seg noe ut ved at relativt mange srilankere jobber innen sekundærnæringene. Dette skyldes trolig at mange her jobber innen verftsindustrien.

Den høye sysselsettingen både blant menn og kvinner, får også positivt utslag for grad av økonomisk selvhjulpenhet. En relativt stor andel har middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet, særlig i Akershus-kommunene Skedsmo, Lørenskog, Bærum, Asker og Ullensaker, kommuner hvor også sysselsettingen er relativt høy.