Ved inngangen til 2008 bodde det 15 003 tyrkiske
innvandrere og norskfødte med tyrkiske innvandrerforeldre i Norge. 86 prosent
bodde i de 20 kommunene som belyses i denne rapporten, og 38 prosent bodde i
Oslo. I hovedstaden utgjorde tyrkerne og deres barn 1 prosent av befolkningen.
37 prosent av innvandrerne fra Tyrkia er kommet til Norge
før 1990. Etter 1990 er de fleste kommet til Norge på grunn av familie. 35
prosent av de med tyrkisk bakgrunn er født i Norge. Innvandrere og norskfødte
med tyrkisk bakgrunn bor stort sett i parhusholdninger med barn.
Det er særlig i de store kommunene vi finner innvandrere med
tyrkisk bakgrunn og deres norskfødte barn: Oslo, Drammen, Stavanger, Trondheim
og Bergen. I forhold til folketallet bor det flest i Drammen hvor de utgjør 3,5
prosent av befolkningen, men i absolutte tall er det flest i Oslo.
Nesten halvparten av de tyrkiske innvandrerne har lang
botid, dvs. 16 år eller mer. Bergen skiller seg klart ut fra de andre kommunene
ved at bare 28 prosent har så lang botid.
Tyrkere i Oslo er også noe sjeldnere i arbeidsstyrken enn
snittet for tyrkere, men når det gjelder utdanning og økonomisk selvhjulpenhet
ligger tyrkere i hovedstaden på landssnittet.
Ved inngangen til 2008 utgjorde tyrkiske innvandrere og
deres norskfødte barn den største gruppa av alle innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre i både Trondheim og Drammen. Det er derfor nyttig å
sammenligne disse to kommunene. I Trondheim er tyrkere oftere i arbeidsstyrken
og utdanning enn landssnittet for tyrkere, og de bor oftere i husholdninger med
middels høy og høy grad av økonomisk selvhjulpenhet. Tyrkere i Drammen er
sjeldnere under utdanning og sjeldnere i arbeidsstyrken enn snittet, i tillegg
bor de oftere i husholdninger med lav og middels lav grad av økonomisk
selvhjulpenhet enn snittet. Tyrkere virker altså mer integrert i Trondheim enn
i Drammen, dette til tross for at tyrkere generelt har lengre botid i Drammen
enn i Trondheim.
Generelt kjennetegnes innvandrere fra både Pakistan, Tyrkia
og Marokko ved at de har relativt lang botid, og at de likevel har en lav andel
innenfor arbeidsstyrken. Dette gjelder særlig innvandrere fra Pakistan og
Marokko. Men blant mennene fra Pakistan, og til en viss grad fra Tyrkia, er
andelen i arbeidsstyrken som snittet for innvandrermenn. Det er kvinnene fra
disse to landene som trekker snittet ned. Innvandrere fra alle tre land bor i
husholdninger med lav og middels lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, oftere
enn snittet for innvandrere.
