Innvandrere har kommet til Norge av ulike årsaker, og over ulike tidsperioder. Ut fra botid og innvandringsgrunn kan vi dele inn innvandrere som omtales i denne rapporten i fem hovedgrupper. Det vil være nyttig å sammenligne innvandrere i samme gruppe med hverandre, i tillegg til innvandrere generelt (se boks for definisjon av innvandrere). Disse fem hovedgruppene vil bli brukt som sammen­ligningsgrunnlag gjennom hele rapporten.

Eldre arbeidsinnvandrere. Dette gjelder innvandrere fra Pakistan, Tyrkia, India og Marokko. Fra disse landene kom innvandrere for å arbeide, fra rundt 1968 og fram til innvandringsstoppen i 1975. Mange av deres familier kom senere gjennom familiegjenforening. I dag kommer de fra Pakistan, Tyrkia og Marokko hoved­sakelig på grunn av familieetablering (Daugstad 2008a)[3].

Eldre flyktninggrupper. Dette gjelder de fra Sri Lanka, Vietnam, Iran og Chile, og delvis de fra Bosnia-Hercegovina. Disse kom som flyktninger, hovedsakelig på 1980-tallet, og har i snitt lang botid. Mange av deres familier er senere blitt gjenforent med flyktninger i Norge. Det gjelder særlig de fra Sri Lanka og til dels Vietnam. Bosnia-Hercegovina har etter hvert blitt en av de etablerte flyktning­gruppene. De kom på begynnelsen av 1990-tallet som hele familier.

Nye flyktninggrupper. Dette gjelder de fra Irak, Somalia, Afghanistan, Russland (delvis), og Kosovo (delvis). De har innvandret fra slutten av 1990-tallet og framover, og har derfor i snitt kortere botid enn de eldre flyktninggruppene. For disse vil integrasjonen være påvirket av at de er relativt nye i Norge. En del er fremdeles i Introduksjonsordningen[4]. Majoriteten fra disse innvandrerlandene er menn, bortsett fra de fra Russland som er en mer sammensatt gruppe (se etter­følgende avsnitt). De fra Irak, Somalia og Afghanistan har særlig lav sysselsetting.

Ekteskapsinnvandrere. Dette gjelder særlig de fra Thailand, men også mange fra Filippinene og Russland. Blant de fra Thailand har 66 prosent kommet på grunn av familieetableringer, det vil si innvandring på grunnlag av inngåelse av ekteskap, fra Filippinene 39 prosent og fra Russland 23 prosent. Blant innvandrere fra Filippinene er det også en del som er kommet på grunn av arbeid, hovedsakelig sjøfolk og au-pairer.

Nye arbeidsinnvandrere. Polen er i særklasse her. 65 prosent har kommet som arbeidsinnvandrere og en del er blitt familiegjenforent med disse. Fra India har det også vært en økning i arbeidstillatelser. Ved inngangen til 2008 var 15 prosent fra India arbeidsinnvandrere.