Det er vanligere blant innvandrere å være gift enn blant befolkningen generelt. Ved inngangen til 2008 var 59 prosent av innvandrerne i alderen 20-45 år gift, mot 36 prosent i hele befolkningen. Figur 2.10 viser at det er noe variasjon mellom land­gruppene hvorvidt innvandrere i denne aldersgruppen er gift eller ikke. Figuren skiller ikke mellom dem som er skilt eller aldri har vært gift, eller samboere. Samboerskap er en svært utbredt samlivsform i Norge. Ved å bare se på giftermål får vi ikke med store deler av de parene som faktisk dannes utenfor ekteskap. 13 prosent av hele befolkningen lever i et samboerforhold, men dette er langt sjeldnere blant de fleste innvandrergruppene i denne rapporten.

Figur 2.10.       Innvandrere etter sivilstand og landbakgrunn. 20-45 år. 1.1.2008. Prosent

Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Innvandrere fra Sri Lanka og Pakistan er oftest gift, tett fulgt av India, Thailand og Tyrkia. Mellom 1-3 prosent av innvandrere fra disse landene lever i samboerskap, med unntak av de fra Thailand, hvor 8 prosent er samboere. Innvandrere fra Chile skiller seg ut ved å ha en spesielt lav andel gifte sammenlignet med andre innvandrere, men omtrent samme andel som landssnittet. Blant de med bakgrunn fra Chile er andelen samboere lik andelen for hele befolkningen (13 prosent). Innvandrere fra Chile skiller seg på denne måten klart fra andre innvandrergrupper fra Asia, Afrika og Latin-Amerika (Daugstad 2008a).

Også innvandrere fra Iran og Somalia har en lavere andel gifte enn snittet for alle innvandrerne, det vil si de fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og land i Europa utenfor EU-15 og Norden. Her er andelen samboere henholdsvis 6 og 7 prosent (Daugstad 2008a).