Denne rapporten har perspektiver som er en kombinasjon av to tidligere SSB-rapporter. Den ene rapporten beskrev 18 landgrupper, men ikke fordelt på norske kommuner (Henriksen 2007). Den andre beskrev innvandrere som gruppe i 12 norske kommuner og fem bydeler i Oslo, men så i liten grad på de ulike land­gruppenes levekår i kommunen (Aalandslid 2007)[45]. Aalandslid fant relativt store forskjeller mellom de ulike kommunene hva gjaldt innvandrernes integrering. For eksempel varierte sysselsettingen blant innvandrere fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa (det vi tidligere kalte ikke-vestlige land) fra 43 prosent i Fredrikstad til 60 prosent i Lørenskog.

Som en forklaring på forskjellene i sysselsettingen i de 12 kommunene, viste vi i rapporten til at disse forskjellene kunne skyldes at sammensetningen av inn­vandrer­gruppen varierer. Kommuner hvor for eksempel en stor del av innvandrerne tilhører landgrupper med kort botid (for eksempel Somalia eller Irak) vil ha en lavere sysselsetting enn kommuner hvor en større del av innvandrerne har lengre botid, slik eksempelvis de fra Vietnam har (Aalandslid 2007).

I denne rapporten går vi ett skritt videre for nettopp å redusere denne sammen­setningseffekten, ved å sammenligne landgruppenes sysselsettingsnivå på tvers av kommunene. For eksempel ser vi på hvordan somaliernes sysselsetting varierer fra kommune til kommune. Kapitlene i denne rapporten er delt inn etter innvandrernes landbakgrunn, ikke etter kommuner. Kommunene finner derfor informasjon om sin kommune spredt rundt i rapporten. I Figur 1.1 og Tabell A1 gir vi en oversikt over hvilke kommuner som er med i hvilke landkapittel. Fem kommuner er med i samtlige landkapittel: Oslo Bergen, Bærum, Drammen og Stavanger.

Vi har i dette kapitlet laget en kort oppsummering om sysselsettingsnivået blant innvandrerne i 16 av de 61 kommunene som nevnes i denne rapporten, inkludert de 12 som ble beskrevet i Aalandslid 2007. All informasjon du finner her, er hentet fra andre deler av rapporten. Vi sammenligner en landgruppes sysselsetting i en gitt kommune med landgruppens sysselsetting i hele landet. For eksempel sammen­lignes sysselsettingen blant tyrkerne i Trondheim med tyrkernes landsgjennomsnitt. Når vi da skriver at tyrkerne i Trondheim skiller seg ut, er det i forhold til denne gruppens generelle sysselsettingsnivå i Norge, ikke nødvendigvis i forhold til andre grupper i Trondheim, eller i forhold til gjennomsnittet for alle i Trondheim eller i landet. For at kommune skal bli med i sammenligningen av en innvandrergruppes sysselsettingsnivå på tvers av kommuner, må det bo 50 eller flere innvandrere fra et gitt land i alderen 25-54 år i kommunen[46]. Slik unngår vi at tallene blir for mye preget av tilfeldigheter. I landkapitlene er det andel i arbeidsstyrken som er i fokus, hvor sysselsatte og arbeidsledige sees under ett. I dette kapitlet har vi valgt å rendyrke sysselsettingsperspektivet ved å ikke inkludere ledige, fordi sysselsetting er en særlig viktig indikator for innvandreres integrering og dermed av særskilt interesse for kommunene i deres arbeid.

Dersom det er slik at sysselsettingen for de fleste landgruppene er gjennomgående høy i visse kommuner og lav i andre kommuner, kan trekk ved kommunene bidra til å forklare forskjellene. Fremdeles kan imidlertid sammensetningen av de ulike landgruppene variere fra kommune til kommune, blant annet hva gjelder deres botid, innvandringsgrunn, kjønnsbalanse, etc. For eksempel ser vi i kapitlet om Somalia at deres botid varierer fra et gjennomsnitt på 3,5 år i Hamar til 9,4 år i Bærum. Ettersom det generelt sett er en positiv sammenheng mellom botid og sysselsetting, kan vi regne med at sysselsettingen blant somalierne i Hamar er lavere enn i Bærum, dersom alt annet er likt.

I innledningskapitlet finner du sammenligninger av de 17 landgruppene som er med i rapporten, blant annet av deres sysselsettingsnivå. Vi viser dessuten til de enkelte landkapitlene for mer om hvordan gruppenes størrelse og sammensetning varierer fra kommune til kommune, men tar i dette kapitlet med opplysninger om botid, som er en særlig viktig variabel for å forstå sysselsettingsforskjeller for de fleste grupper.[47] For arbeidsinnvandrere, som for de fra Polen, spiller botid naturligvis en mindre rolle, ettersom de kommer til Norge nettopp for å arbeide. Også andelen innvandrere i kommunen kan være nyttig bakgrunnsinformasjon. For kommunene vi omtaler i denne oppsummeringen, varierer andelen innvandrere med bakgrunn fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utgjør av befolkningen fra 20,6 i Oslo til 6,5 prosent i Trondheim (Tabell 20.1).

Tabell 20.1.      Andelen innvandrere med bakgrunn fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utgjør av alle bosatte i kommunen. 1.1.2008

Kommunene vil kanskje særlig være interessert i hvilken innvirkning deres integreringsarbeid har på nyere flyktninggruppers integrering. Derfor vil vi her trekke frem sysselsettingen blant nyere flyktninggrupper, særlig Somalia, Irak og Afghanistan, uten at vi kan si i hvilken grad resultatene skyldes kommunens arbeid med integrering eller andre faktorer.