Sysselsettingsnivået varierer fra kommune til kommune, både blant innvandrere spesielt og i befolkningen generelt. Disse forskjellene skyldes delvis trekk ved kommunene, som at arbeidsmarkedet og næringsgrunnlaget i kommunene er forskjellig, delvis at befolkningssammensetningen i kommunene varierer. For eksempel vil færre være i arbeid i kommuner hvor det er mange pensjonister enn i kommuner hvor befolkningen er yngre, dersom alt annet er likt. Vi skal her se nærmere på hvordan sysselsettingsnivået blant innvandrere og befolkningen i alt varierer etter ulike aggregerte dimensjoner: landsdel, sentralitet og klassifiseringer av kommuner etter innbyggertall, antall innvandrere og andel innvandrere i kommunen.

I landkapitlene er det andel i arbeidsstyrken som er i fokus, hvor sysselsatte og arbeidsledige sees under ett. I dette kapitlet, som i det forrige, har vi valgt å rendyrke sysselsettingsperspektivet ved å ikke inkludere ledige, fordi sysselsetting er en særlig viktig indikator for innvandreres integrering og dermed av særskilt interesse for kommunene i deres arbeid[48]. Merk at vi som ”innvandrere” her bare regner innvandrere fra de landene vi tidligere kalte ”ikke-vestlige” (se tekstboks over).

Vi har talt opp antall personer per 1.1.2008 i hver kategori og antall sysselsatte i 4. kvartal 2007, og slik funnet gjennomsnittlig sysselsettingsnivå i hver kategori (et såkalt aritmetisk gjennomsnitt). I motsetning til de andre kapitlene i rapporten, hvor aldersspennet er 25-54 år, omfatter beregningene i dette kapittelet personer i ”sysselsettingsalder” 15-74 år. Dette er standard aldersspenn i Statistisk sentral­byrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk, og resultatene fra dette kapittelet kan dermed sammenlignes med annen publisert registerbasert sysselsettingsstatistikk[49]. Et videre aldersspenn gjør imidlertid at sysselsettingstallene er lavere i dette kapitlet enn i rapporten for øvrig, særlig for befolkningen uten innvandrerbak­grunn, hvor en større andel er i de eldre kullene, som er minst aktive på arbeidsmarkedet.

Figur 21.1 viser sysselsettingen blant innvandrere fra Asia, Afrika mv. i norske kommuner hvor det bor 50 eller flere fra disse landene i alderen 15-74 år. De kommunene hvor sysselsettingen er lik eller høyere enn sysselsettingen for alle i Norge (71,5-90,0 prosent), er markert med mørkerød farge. Kommunene hvor sysselsettingen er lik snittet for innvandrere fra disse landet og lavere enn snittet for alle i Norge er markert med en lysere rødfarge. De kommuner hvor innvandrersysselsettingen er lavere enn snittet i Norge er markert med oransje (50,0-59,8) og gult (0-49,9 prosent). Kommuner hvor det bor færre enn 50 innvandrere er markert med hvitt.

Figur 21.1.       Andel sysselsatte innvandrere 15-74 år fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og land i Europa utenfor EU-15, etter kommune. 4. kv 2007. Prosent

Kilde: Befolkningsstatistikk og arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Kartgrunnlag: Statens kartverk

Det er kanskje vanskelig å se et klart mønster i Figur 21.1 – kommuner med høy innvandrersysselsetting finner vi i alle deler av landet. Vi skal nå undersøke om vi finner tydeligere tendenser når vi deler inn kommunene basert på fem ulike dimensjoner: etter landsdel, sentralitet, innbyggertall, antall innvandrere og andel innvandrere. Flere av dimensjonene ligner på hverandre, slik at vi ofte vil få de samme kommunene gruppert sammen. For eksempel vil mange av de største kommunene både være mest sentrale, ha størst innbyggertall, flest antall innvandrere og størst andel innvandrere (Tabell A3). Det er viktig å være klar over at de fem dimensjonene er studert separat, og at vi ikke har sett på sammenhenger mellom dem.

Vi finner følgende hovedtrekk:

• Landsdel: Sysselsettingen blant innvandrere er høyest på Vestlandet og lavest i Hedmark/Oppland
• sentrale kommuner enn i sentrale kommuner.
• Innbyggertall: Sysselsettingen blant innvandrere er høyere i små kommuner enn i store kommuner.
• Antall innvandrere: Sysselsettingen blant innvandrere er høyere i kommuner hvor det bor få innvandrere enn i kommuner hvor det bor mange innvandrere
• Andel innvandrere: Sysselsettingen blant innvandrere er høyere der hvor andelen innvandrere er lav enn i kommuner hvor andelen innvandrere er høy
• I hele befolkningen, finner vi ikke slike sammenhenger – sysselsettingen er omtrent lik uavhengig av sentralitetsgrad, antall innbyggere og antall og andel innvandrere. Sysselsettingen varierer imidlertid fra landsdel til landsdel, og er høyest på Vestlandet og lavest på Sør-Østlandet. Sysselsettingen varierer med andre ord mer for innvandrere enn for andre.

Her skal vi ikke analysere forskjellene vi finner, vi skal bare beskrive dem. I konklusjonen kommer vi imidlertid tilbake til noen tanker om årsakene til forskjellene vi finner.

Vi har også sett spesielt på sysselsettingen blant innvandrere fra fire land: Eritrea, Afghanistan, Irak og Somalia. Landene er valgt ut av rapportens oppdragsgiver, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Dette er land det har kommet mange flyktninger fra de senere årene, og de utgjør tyngden av dem som blir bosatt og som skal bosettes i norske kommuner. Det er ikke slik at vi konsekvent finner de samme mønstrene for de fire landene som vi finner for alle innvandrere. Bare Irak følger det generelle mønsteret.

I motsetning til andre innvandrergrupper, preges bosettingsmønsteret blant flyktninger, særlig for de med kort botid, av den norske bosettingspolitikken. Flyktninger bosettes spredt rundt i kommuner i Norge gjennom avtaler mellom staten og kommunene, men mange flyktninger flytter etter en tid fra den første bosettingskommunen (Høydahl 2007). Nyere flyktninggrupper, slik som de fra Afghanistan og Eritrea, vil derfor bo mer spredt enn mer etablerte flyktninggrupper hvor mange har flyttet, særlig til det sentrale østlandsområdet, slik som de fra Sri Lanka.

Mange innvandrere fra de fire landene har kort botid i Norge. Så godt som alle har kommet som flyktninger, eller senere familiegjenforente med disse, og har rett og plikt til å delta i introduksjonsordningen. Deltakerne i introduksjonsordningen registreres ikke som sysselsatte, noe som bidrar til at sysselsettingen generelt blir lavere. I 2008 hadde mellom 15 prosent (Irak) og 38 prosent (Eritrea) i de fire gruppene 0-2 års botid, og mange av disse vil være inne i introduksjonsordningen (Tabell 21.1). Vi vet for eksempel at av de som innvandret i løpet av 2006, var halvparten av irakerne i introduksjonsordningen i 2007, og syv av ti fra de andre tre landene (i alderen 18-55 år) (Statistisk sentralbyrå 2008c, 2009, Mathisen 2008)^.

Tabell 21.1.      Andel innvandrere i alderen 15-74 år med 0-2 års botid. 1.1.2008

Det kan ellers være mange grunner til at sysselsettingsmønsteret for de fire landgruppene er noe ulikt. De er, som vi så vidt har vært inne på, nokså forskjellige hva gjelder antall, geografisk fordeling, botid og deltakelse i introduksjons­programmet. Også hva gjelder kjønnsfordeling, utdanningsnivå, yrkeserfaring, etc., skiller de fire gruppene seg fra hverandre. For eksempel er utdanningsnivået blant flyktninger fra Irak langt høyere enn blant dem fra Somalia (Blom og Henriksen 2008). De tre gruppene Afghanistan, Irak og Somalia er beskrevet i detalj tidligere i rapporten, vi skal derfor ikke beskrive dem nærmere her. Mer statistikk om Eritrea finnes i Henriksen 2007.

Som vedlegg har vi lagt ved to tabeller. Den ene tabellen gir en oversikt over alle Norges kommuner hvor det bor 50 innvandrere i alderen 15-74 år eller mer (Tabell A2). Her finner du antall innvandrere i kommunen, deres andel av folketallet og sysselsettingsgrad. I den neste tabellen gis en oversikt over hvilke kategorier de ulike kommunene hører til, om de defineres som sentrale, som kommuner med liten andel innvandrere, etc. (Tabell A3). Slik kan man sammenligne en gitt kommune med kategorien kommunen hører til. For eksempel ser vi av Tabell A2 at i Ringsaker er sysselsettingsandelen blant de 639 innvandrerne i alderen 15-74 år 62 prosent, og av Tabell A3 ser vi at denne kommunen regnes som en ”noe sentral kommune”. Gjennomsnittlig innvandrersysselsetting er på 60 prosent i ”noe sentrale kommuner”, ergo ligger Ringsaker omtrent på gjennomsnittet langs denne dimensjonen.