Ved inngangen til 2008 bodde det innvandrere med bakgrunn fra Afghanistan i 211 av landets 430 kommuner. De er bosatt i færre kommuner enn de andre flyktning­gruppene som omtales i denne rapporten, hvilket blant annet henger sammen med at gruppen fra Afghanistan teller langt færre personer enn de andre flyktning­gruppene.

Som for andre flyktninggrupper, og særlig for de med kort botid, har bosettings­mønsteret sammenheng med myndighetenes bosettingspolitikk, og med innen­landske flyttinger etter bosetting. Flyktninger bosettes gjennom avtaler mellom staten og utvalgte kommuner, og deres bosettingsmønster blir derfor annerledes (og mer spredt) enn om de skulle finne bosted selv. For 2009 ble nær 300 av Norges 430 kommuner anmodet om å bosette flyktninger. Målsettingen om å bosette flyktninger over hele landet gjør at det i mange av kommunene bor relativt få personer med bakgrunn fra Afghanistan. 7 av 10 afghanere bor i såkalte sentrale kommuner. Tilsvarende er det 15 prosent som bor i mindre sentrale og minst sentrale kommuner. [6] Afghanere og deres norskfødte barn bor i like stor grad i sentrale kommuner som somaliere og irakere, men i større grad i mindre sentrale kommuner. Dette skyldes i stor grad at afghaneres bosettingsmønster er mer påvirket av bosettingspolitikken, hvor flyktninger bosettes gjennom avtaler mellom staten og kommuner, enn noen av de andre gruppene vi ser på her. I tillegg har afghanerne i snitt langt kortere botid i Norge enn de andre gruppene, og dermed flyttet ut av de første bosettingskommunene i mindre grad.

Tabell 3.1 viser de 20 kommunene hvor det bor flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Afghanistan. I disse 20 kommunene bor 61 prosent av alle med afghansk bakgrunn.

24 prosent av innvandrerne fra Afghanistan bor i Oslo. Dette gjelder 33 prosent av de norskfødte barna med innvandrerforeldre fra Afghanistan. Bosettingen blant de med bakgrunn fra Afghanistan er omtrent like lite konsentrert i Oslo som for de med bakgrunn fra Irak, og langt mindre enn for de med bakgrunn fra Somalia.

Det bodde totalt 7 054 innvandrere og 958 norskfødte med innvandrerforeldre fra Afghanistan i Norge ved inngangen til 2008. De norskfødte med innvandrer­foreldre utgjorde kun 12 prosent av de med bakgrunn fra Afghanistan (Tabell 3.1), blant de laveste andelene av alle flyktninggruppene i denne rapporten. Dette har også sammenheng med den korte botiden, og at mange ikke har rukket å få barn eller gjenforenes med familie i Norge ennå.

Som nevnt bor det flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Afghanistan i Oslo, totalt 1 915 personer. Etter Oslo følger Skedsmo, Bærum, Trondheim og Drammen med 3- til 400 personer med bakgrunn fra Afghanistan. De utgjør til sammen 0,3 prosent av folketallet i hovedstaden (Tabell 3.1). Den høyeste andelen av befolkningen finner vi i Skedsmo og Stokke der de utgjør 0,8 prosent av den totale befolkningen i disse kommunene. Andel norskfødte av alle i kommunen med bakgrunn fra Afghanistan er også høyest i Skedsmo (20 prosent).

Norskfødte med innvandrerforeldre fra Afghanistan utgjør kun 0,1 prosent av Oslos befolkning, totalt 316 personer. Barn som er født i Norge med én forelder født i Norge og én forelder født i Afghanistan regnes ikke blant norskfødte med innvandrerforeldre, og blir derfor ikke beskrevet i dette kapitlet.

Tabell 3.1.        Innvandrere og norskfødte med foreldre fra Afghanistan, etter kommune. 1.1.2008. Antall og prosent