Blant innvandrergruppene i Norge utgjør innvandrerne og
norskfødte med innvandrerforeldre fra Afghanistan den 15. største gruppen blant
de 17 som omtales i denne rapporten, større enn gruppene med bakgrunn fra Chile
eller Marokko. På landsbasis utgjør personer med bakgrunn fra Afghanistan den
19. største innvandrergruppen.
Det bodde totalt 7 054 innvandrere og 958 norskfødte med
innvandrerforeldre fra Afghanistan i Norge ved inngangen til 2008. De
norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde kun 12 prosent av de med bakgrunn
fra Afghanistan, blant de laveste andelene av alle flyktninggruppene i denne
rapporten.
Innvandrere fra Afghanistan er stort sett kommet til Norge
som flyktninger etter Talibans fall i 2001, og mange er kommet som enslige
mindreårige asylsøkere. 19 prosent deltar i Introduksjonsordningen for
nyankomne flyktninger. De har gjennomsnittlig 4,5 års botid i Norge, like kort
botid som de fra Polen.
Ved inngangen til 2008 bodde det innvandrere med bakgrunn fra
Afghanistan i 211 av landets 430 kommuner. De er bosatt i færre kommuner enn de
andre flyktninggruppene som omtales i denne rapporten. 24 prosent av
innvandrerne fra Afghanistan bor i Oslo. Dette gjelder 33 prosent av de norskfødte
barna med innvandrerforeldre fra Afghanistan. Bosettingen blant de med bakgrunn
fra Afghanistan er omtrent like lite konsentrert i Oslo som for de med bakgrunn
fra Irak, og langt mindre enn for de med bakgrunn fra Somalia.
Afghanske innvandrere i Norge er svært unge, og det er en
overvekt av menn i alle aldersgrupper. Blant norskfødte med foreldre fra
Afghanistan er 8 av 10 under 6 år. Høyest andel unge finner vi i Kongsberg og
Stokke – kommuner med høy andel familiegjenforente, med nesten 50 prosent under
18 år.
I mange kommuner på Østlandet utenom Oslo er kjønnsbalansen
mindre skjev og andelen gifte er høyere enn snittet for afghanere. Det har
sammenheng med at familiegjenforening er mer vanlig i disse kommunene enn i
resten av landet. Her finner vi også høyest andel bosatt i store husholdninger
og høyest gjennomsnittlig botid.
Innvandrere 19-24 år fra Afghanistan var noe oftere under
utdanning enn snittet for innvandrere, de aller fleste var i grunnskolen/videregående
skole. Utdanningsdeltakelsen blant innvandrere fra Afghanistan varierer noe
mellom kommunene, men alle kommuner bortsett fra Oslo har få innvandrere i den
aktuelle aldersgruppa. Derfor vil mye av variasjonen skyldes tilfeldigheter.
Det er færre afghanere i arbeidsstyrken enn snittet for
innvandrere, noe som skyldes en spesielt lav andel blant kvinnene. Menn fra
Afghanistan utmerker seg imidlertid med en særlig høy andel i arbeidsstyrken,
spesielt med tanke på at de har kommet som flyktninger relativt nylig. Andre
nyankomne flyktninger (fra Irak, Somalia, Kosovo) har på langt nær så høy
deltakelse på arbeidsmarkedet. Innvandrere fra Afghanistan er den gruppa med
størst ulikhet mellom kvinner og menn når det gjelder deltakelse i arbeidsstyrken.
Ettersom så mange innvandrere fra Afghanistan er helt
nyankomne, er mange i introduksjonsordningen og derfor ikke registrert
sysselsatt. Dette har særlig betydning for de kommunene med en høy andel av
afghanere som nylig har blitt bosatt, og som dermed omfattes av
introduksjonsordningen. At sysselsettingen varierer noe fra kommune til kommune
skyldes derfor delvis at afghanernes botid og andelen som er i
introduksjonsordningen varierer. Av de kommunene som har bosatt flest afghanere
er sysselsettingen høyest i Stavanger og lavest i Skedsmo.
En særlig høy andel av innvandrere fra Afghanistan bor i
husholdninger hvor nesten halvparten av inntekten består av offentlige
overføringer (lav grad av økonomisk selvhjulpenhet). Dette gjelder to av tre
afghanere. Blant de kommunene med flest afghanere bosatt skiller Trondheim og
Kristiansand seg ut med en særlig høy andel i husholdninger med lav og middels
lav økonomisk selvhjulpenhet. Botiden blant afghanere i disse kommune er også
kortest, henholdsvis 4,3 og 4,1.
Unge afghanere (19-24 år) i Oslo er sjeldnere under
utdanning enn det som er vanlig for afghanere i resten av landet. Imidlertid er
de i aldersgruppe 25-54 oftere i arbeidsstyrken, og bor noe oftere i
husholdninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet.