Det bodde til sammen 15 649 bosniske innvandrere og
norskfødte med bosniske innvandrerforeldre i Norge ved inngangen til 2008.
Blant innvandrergruppene i Norge utgjør disse til sammen den sjette største gruppa
blant de 17 som omtales i denne rapporten, etter Polen, Pakistan, Irak, Somalia
og Vietnam. Av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør
personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina den niende største
innvandrergruppen. Innvandrere fra Bosnia-Hercegovina er stort sett kommet til
Norge som flyktninger på begynnelsen av 1990-tallet, og har gjennomsnittlig 12
års botid i Norge. Noen er også kommet som arbeidsinnvandrere før Jugoslavias
oppløsning, og er i ettertid blitt registrert som innvandret fra
Bosnia-Hercegovina.
|
Innvandrere er
personer som en eller annen gang har innvandret til Norge. Gruppen ”innvandrere”
i tabeller og figurer i denne rapporten inkluderer personer fra landene i Asia,
Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og land i
Europa utenfor EU-15 og Norden. Det vil si at land som Polen, Romania
og de baltiske landene er tatt med.
Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge,
men har to foreldre som er innvandrere. Norskfødte som har én utenlandsk og én
norskfødt forelder regnes ikke blant norskfødte med innvandrerforeldre og er
ikke tatt med i denne rapporten.
Den øvrige befolkningen er personer
bosatt i Norge som ikke har to utenlandsfødte foreldre.
Flyktninger er de som ifølge Utlendingsdirektoratets
flyktningregister har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge.
Landbakgrunn. For innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er
dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland.
|
|
Nye land
Bosnia-Hercegovina ble selvstendig i 1992. Før
uavhengighetserklæringen var Bosnia-Hercegovina en delrepublikk i Jugoslavia.
For å ta hensyn til endringene som har skjedd på Balkan etter Jugoslavias oppløsning
og etableringen av nye stater, har personer som tidligere hadde landbakgrunn
”Jugoslavia” blitt fordelt på de nye republikkene Bosnia-Hercegovina, Kroatia,
Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo og Slovenia. I tilfellet
Bosnia-Hercegovina betyr det videre at personer er blitt ”tilbakeregistrert”
med opprinnelse fra Bosnia-Hercegovina selv om de kom til Norge før
Bosnia-Hercegovina ble en uavhengig stat. Tilbakeregistreringen av landbakgrunn
er et omfattende arbeid, og det er fortsatt en viss usikkerhet knyttet til
fordelingen mellom de nye landene.
|