Litt over halvparten av alle bosniske innvandrerne i alderen 20-45 år i Norge var gift ved inngangen til 2008 (Figur 4.11). Dette er på linje med andelen gifte blant innvandrere generelt og høyere enn hele befolkningen sett under ett (36 prosent). Samboerskap er en svært utbredt samlivsform i Norge. Ved å bare se på giftermål får vi ikke med store deler av de parene som faktisk dannes utenfor ekteskap. Blant de med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina er derimot andelen samboere lavere enn andelen for hele befolkningen (6 mot 13 prosent) (Daugstad 2008a). Når det gjelder tilbøyeligheten (eller mangel på tilbøyelighet) til samboerskap ligner innvandrere fra Bosnia-Hercegovina på flere andre innvandrergrupper som omtales i denne rapporten, slik som Kosovo, Polen, Thailand, Filippinene og Iran.

I likhet med mange med bakgrunn fra Vietnam, Sri Lanka og Somalia, finner en stor andel innvandrere fra Bosnia og Hercegovina en partner med samme landbak­grunn bosatt i Norge. I perioden 2002-2007 gjaldt det 35 prosent av kvinnene og 31 prosent av mennene. I de fleste asiatiske og afrikanske gruppene er det langt mer vanlig å gifte seg med noen som ikke er bosatt i Norge, enn det er å finne noen som allerede bor i Norge. Blant bosniere er det derimot omtrent like vanlig å finne en partner som allerede er bosatt, som det er å gifte seg med noen som er bosatt i utlandet. I perioden 2002-2007 var det 47 prosent av kvinnene som giftet seg, som giftet seg transnasjonalt[9] (Daugstad 2008a)

Andelen som er gift er høyest i Gjøvik, nesten 70 prosent (Figur 4.11). Som for befolkningen generelt, er det å være gift mest vanlig i storbyene, slik som Trondheim (65 prosent), Oslo, Bergen og Kristiansand med 51-56 prosent.

Figur 4.11.       Innvandrere fra Bosnia-Hercegovina, etter sivilstand og kommune. 20-45 år. 1.1. 2008. Prosent

Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå