Blant innvandrergruppene i Norge utgjør innvandrerne og norskfødte med inn­vandrerforeldre fra Filippinene den 12. største gruppen blant de 17 som omtales i denne rapporten, etterfulgt av personer med bakgrunn fra India og Afghanistan. På landsbasis utgjør personer med bakgrunn fra Filippinene den 16. største innvand­rer­gruppen.

Det bodde totalt 9 671 filippinske innvandrere og 1 146 norskfødte med filippinske innvandrerforeldre i Norge ved inngangen til 2008. Norskfødte med innvandrer­foreldre utgjorde 11 prosent av de med filippinsk bakgrunn, noe høyere enn blant de med bakgrunn fra Thailand, men langt lavere enn andre innvandrergrupper med lignende botid

Innvandringen fra Filippinene har økt de siste årene etter hvert som stadig flere filippinske kvinner har kommet til Norge gjennom ekteskap med menn i den øvrige befolkningen. Kvinneandelen blant filippinske innvandrere er 81 prosent, nesten like høyt som blant innvandrere fra Thailand (85 prosent). Men det er mange grunner til at filippinere flytter til Norge. En del er kommet på grunn av arbeid, blant annet som au-pairer eller som tidligere mannskap på norskeide skip i utenriks sjøfart. Filippinere har i snitt bodd i Norge i 10 år.

Ved inngangen til 2008 bodde det innvandrere med filippinsk bakgrunn i 377 av landets kommuner. Blant landene i denne rapporten er det kun de med bakgrunn fra Thailand, Russland og Polen som bor i flere kommuner. Denne spredte bosettingen skyldes at mange filippinske kvinner har bosatt seg i Norge for å etablere seg med menn i den øvrige befolkningen, i likhet med det vi ser blant thailandske og russiske kvinner. 32 prosent av de filippinske innvandrerne i Norge bor i Oslo. Dette gjelder 53 prosent av de norskfødte barna med filippinske innvandrer­for­eldre. Bosettingen blant de med bakgrunn fra Filippinene er mer konsentrert i Oslo enn det vi ser for personer med bakgrunn fra andre land hvor familieetablering er hovedårsaken til innvandringen, slik som innvandrere fra Thailand.

Den høyeste andelen av befolkningen i kommunen finner vi i Tinn i Telemark. Innvandringen til Tinn har sammenheng med at det kom familier fra Filippinene hit for å jobbe i industrien på Rjukan. Siden dette var familier med barn, og ikke kvinner som kom alene, er sammensetningen av befolkningen med filippinsk bakgrunn ganske annerledes i Tinn enn i andre kommuner

På tross av at de fleste filippinere er kommet til Norge på grunn av ekteskapsinn­gåelser med personer i den øvrige befolkningen, er andel som er gift ikke høyere enn blant innvandrere generelt og lavere enn for innvandrere fra Thailand. Asker og Bærum skiller seg ut ved at filippinske innvandrere i disse kommunene er langt yngre og i mindre grad gift enn filippinere i de andre kommunene. Dette har sammenheng med at det primært er i disse kommunene vi finner unge filippinske au-pairer. Her er det relativt sett flest nyankomne og botiden er i snitt 5 år kortere enn for innvandrere fra Filippinene generelt. I tillegg er en særlig lav andel i arbeidsstyrken. Dette forklares hovedsakelig ut fra at au-pairer ikke registreres som del av arbeidsstyrken.

Innvandrere fra Filippinene i alderen 19-24 år var under utdanning i mye mindre grad enn snittet blant innvandrere i samme alder, kun 17 prosent mot 31 prosent. Og mindre enn halvparten av dem som var under utdanning var på høyskole/ universitet, de fleste var elev ved grunnskole/videregående skole. Oslo og Bærum er de eneste kommunene med tilstrekkelig antall fra Filippinene i alderen 19-24 år til at vi kan si noe meningsfylt om deres deltakelse i utdanningssystemet, og blant disse var det mindre vanlig å være under utdanning enn blant filippinere generelt fordi mange er au-pairer, særlig i Bærum.

71 prosent av innvandrere fra Filippinene i alderen 25-54 år var enten sysselsatt eller registrert arbeidsledig, noe som er en relativt høy andel i forhold til innvand­rer­s­nittet. De aller fleste innvandrerne fra Filippinene er kvinner, og andel i arbeids­­styrken er lavere blant kvinnene enn blant mennene. Mellom kommunene var det få variasjoner i andelen innvandrere fra Filippinene innenfor arbeids­styrken. Særlig skiller Asker og Bærum seg ut ved at andelen filippinere i arbeids­styrken betraktelig lavere enn i de andre kommunene, noe som igjen skyldes at mange jobber som au-pair, og dermed ikke registreres som arbeidsstyrken.

Innvandrere fra Filippinene bor omtrent like ofte i husholdninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet som befolkningen sett under ett. Dette henger blant annet sammen med at mange kvinner fra Filippinene bor i hushold­ninger med menn fra den øvrige befolkningen. I Oslo, Bærum, Stavanger og Lørenskog bodde innvandrere fra Filippinene og deres norskfødte barn oftere i husholdninger med middels høy og høy økonomisk selvhjulpenhet enn landssnittet for de fra Filippinene, mens i Bergen, Trondheim, Asker og Fredrikstad var det mindre vanlig å bo i slike husholdninger. Sarpsborg og Kristiansand skiller seg ut ved at en særlig høy andel bodde i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet.