Demografi og levekår til indiske innvandrere i Norge må sees i lys av de to innvandringsbølgene fra India, den første tidlig på 1970-tallet og den andre i andre halvdel av 2000-tallet. Begge har vært arbeidsmarkedsdrevet, den første etter ikke-faglært arbeid, den andre etter spesialisert og faglært arbeidskraft. Til begge grupper har det vært familieinnvandring, men for den sist ankomne gruppen er det fortsatt en overvekt av (enslige) menn.

De første indiske innvandrere slo seg ned på Østlandet, særlig i Oslo og Buskeruds­kommunene, mens arbeidsinnvandrere i andre pulje har bosatt seg i vekstområdene Stavanger/Sandnes og i Asker/Bærum (i tillegg til Oslo). Dette gjenspeiles også i demografi- og levekårsstatistikken for de indiske innvandrere i disse kommunene. Oslokonsentrasjonen er høy, av de høyeste blant innvandrere i Norge.

Hovedbildet er at indiske innvandrere i Norge klarer seg godt, at sysselsettingen er høy og det samme er utdannings- og arbeidsmarkedsdeltakelsen til de norskfødte med indiske foreldre. Det er særlig grunn til å trekke fram de norskfødte med indiske foreldre som en gruppe som klarer seg meget godt i arbeids- og utdannings­liv. Andelen som tar høyere utdanning i denne gruppen er bortimot dobbelt så høy som i befolkningen ellers.

Indiske innvandrerkvinner deltar i stor grad i arbeidslivet, unntaket er de sist ankomne kvinnene som ennå ikke har fått fotfeste på arbeidsmarkedet. Slik at det er lav sysselsetting blant indiske kvinner i kommuner hvor de nyankomne har bosatt seg, som Sandnes, Stavanger, Asker og Bærum. Denne gruppen av nyankomne trekker ned den gjennomsnittlige sysselsettingen for alle indiske kvinner som ellers ville vært høyere.

Inntektsdataene viser at både de etablerte og de nyankomne har høy grad av økonomisk selvhjulpenhet og at begge grupper klarer seg bra inntektsmessig. Vi finner en noe lavere grad av økonomisk selvhjulpenhet blant de etablerte gruppene i flere av kommunene rundt Oslo, men andelen er like fullt ikke lavere enn det vi finner i befolkningen i alt.